Som mange nå har fått med seg, ble museumsdirektør Jérémie McGowan avsatt med umiddelbar virkning fra og med 1. april.
Styret i Nordnorsk kunstmuseum, som ifølge arbeidskontrakten ikke er pliktig til å oppgi noen grunn for å «løse ham fra stillingen», har gjort nettopp dette: Latt være å oppgi noen grunn.
Verken McGowan eller allmennheten får vite hva dette handler om. Avgjørelsen har skapt sjokkbølger i hele kunst-Norge, og i Nordnorge spesielt, da McGowan har vært høyt respektert for sin faglighet og evne til å nå ut.
Les også: Radikal museumsdirektør sagt opp på dagen – får ikke begrunnelse
Han skaper historie
Nordnorsk kunstmuseum har en spesielt viktig posisjon og funksjon for kunstformidling i nord, der det er svært få profesjonelle visningssteder for visuell kunst. Det McGowan har lykkes spesielt godt med, er å løfte fram den regionale kunsthistorien, den som egentlig aldri har vært skrevet. Det handler om marginaliserte grupper av kunstnere som samer, kvener og kvinner. Fornorskningspolitikk og generelle strukturelle diskrimineringsøvelser har gjort en mengde kunstneriske praksiser, metoder og uttrykk usynlige. Det gjelder ikke bare i nord.
Som vi vet blir det alltid bråk når de strukturelle maktlinjene i samfunnet rokkes ved. Samer er fine å vise fram under Eurovisions introfilm av det norske bidraget. Kvinner kan gjerne være vellykkede, og så lenge de ikke krever for mye lønn, og under tvil går vi med på å si «hen» den dagen det er prideparade. Men man må ikke strekke strikken for langt.
McGowan mener derimot at det forplikter å sitte på den makten kunstinstitusjonene gjør. Man må ta stilling i praksis, ikke bare prate, og stå stødig i reaksjonene.
Reverserer underrepresentasjonen
Kunsthistorien følger resten av samfunnet. Diskrimineringen preger alle forhold som lønn, synlighet, innflytelse og status. I 2019 oppga Nasjonalmuseet at deres samling inneholder 13 prosent kunst av kvinner og 0,29 prosent kunst av samer/kvener. McGowan jobbet aktivt for å reversere den systematiske underrepresentasjonen, som i 2017, da NNKM gjennom en performance ble omvandlet til Sami Daiddamusea – et fiktivt samisk kunstmuseum – noe som utrolig nok mangler i Norge.
NNKM mottok Kunstkritikerprisen og NPU-prisen samme år. I 2020 er hele NNKM igjen transformert, denne gangen til Nordnorsk kunsthåndverksmuseum. En stor konseptforvandling som akkurat ble klar til åpning da styret kvittet seg med direktøren, midt i prosjekt. Det virker brutalt og totalt tonedøvt.
En glitrende og vital leder
Det McGowan har utviklet NNKM til, er glitrende. En relevant, engasjerende og vital formidler av historie, kulturkunnskap og kunst. Dette har også skapt reaksjoner og heftige debatter der også noen politikere har blandet seg inn og ment at formidlingsgrepene har gått «for langt». Altså har noen blitt provosert av kunst, åj så kontroversielt. Er det dette som har skjedd: Politikere som mener at kunst skal være koselig pynt, tar grep i et styre som beleilig nok opererer med udemokratiske vedtekter?
Styret i NNKM avsatte direktøren, fordi de kunne. De sa ikke hvorfor, fordi de ikke måtte. Men de viste seg samtidig som en helt elendig arbeidsgiver. Det å ikke oppgi en grunn for avskjedigelsen er både en maktdemonstrasjon og en blottstilling av hvor lite de anerkjenner innsatsen både McGowan, men også hele kollegiet ved NNKM har lagt ned.
Benytter koronakrisen
Når det i dag også framkommer at styret verken var enstemmig i vedtaket, at de ansatte ved NNKM ikke ble hørt og at diskusjonen ikke var grundig nok, så framstår hele prosessen som et hastestunt der leder benyttet sårbarheten som ligger i korona-krisen. Nå er det vanskelig å møtes, med korte frister blir det ingen reell behandling. Vedtaket om avskjedigelse ble pløyet kynisk gjennom.
I dag har tre av seks styremedlemmer forlatt styret i protest mot prosessen og avgjørelsen. De forteller at McGowans kompetanse og resultater ikke ble vektlagt i avgjørelsen. Samtidig har vekten av kunstkompetente folk forlatt styret, mens politikerrepresentantene, som presset gjennom avsettelsen, sitter igjen.
Dette er ikke bare skummelt og tvilsomt. Det hele fremstår som et politisk korona-kupp, der styreleder og styremedlem er utnevnt av Kulturdepartementet. Tilliten til det som er igjen av styret er ekstremt svekket. Deres insistering på å holde motiver skjult gjør det hele til en trist farse. Alvoret og konsekvensene er store både for McGowan, NNKM som institusjon, men også for kunstnerne og befolkningen i nord.
Dersom det ikke kan dokumenteres tungtveiende grunner for vedtaket bør styreleder gå og vedtaket annuleres.
