Menneskets kortsiktige lyst på kjøtt fikk viruset spredt for alle vinder, skriver journalist Peder Haugfos. (Foto: Ecohealth Alliance.)
Verdens minste massemorder

Koronaviruset bør få oss til å tenke nytt om dyr og kjøttspising

Kortsiktig tenkt er biff et deilig måltid. På lang sikt kan biffen være utløseren av den neste pandemien, skriver Peder Haugfos.
Saken er Koronaviruset bør lære oss mye om synet vårt på dyr, skriver Peder Haugfos.

Hyener, pytonslanger, isbjørn og hai. Vakre og fryktinngytende på samme tid. Lenge har mennesket vært redde disse vesnene, men med tekniske duppedingser og våpen kan vi i dag føle oss trygge i deres nærvær.

Krokodillen er ikke det den engang var. Vi lever i antropocen, menneskets tidsalder. Trodde vi.

Flaggermusen er trolig dyrearten som kickstartet utbruddet av Wuhan-viruset og pandemien som nå dreper tusenvis. Menneskearten har intelligens og våpen av alle slag som kan sette en stopper for den største og farligste flokken hyener på vei inn i en landsby. Men hva nytter vel våpen, forsvar og tekniske duppedingser i en situasjon som dette?

Alle tings målestokk og alle tings mål

Den greske sofisten Protagoras sa i sin tid at mennesket er alle tings målestokk og samtidig alle tings mål. Vi lever med et antroposentrisk syn på naturen, der det meste måles ut fra et menneskelig standpunkt.

Grovt sett er det et skille mellom dyr og mennesker. Mennesker er mer verdt enn dyr, og noen dyr er verdt mer enn andre dyr. Mennesket har i kraft av sin sjel en særstilling i universet, og vi kan tenke og resonnere på en annen måte enn dyr. Biolog og UiO-professor Dag O. Hessen hevder at det eneste som skiller dyr fra mennesker er evnen til moralsk refleksjon.

Man kan jo stille seg spørsmålet om hvilken moralsk rett vi har til å behandle dyr annerledes enn mennesker?

Det slipper iallfall dyrene å tenke på.

Disse flaggermusene har neppe tenkt at de nå har ødelagt hele verdensøkonomien, stengt landegrenser eller ført tusener av mennesker i døden. De lever antagelig fortsatt et lykkelig liv, vel uvitende om hva de har satt i gang.

Vårt dyresyn henger sammen med utbruddet

Menneskets forhold til dyr har lenge vært ubalansert. Vi har kjæledyr for å hygge oss, spiser kjøtt for å bli mette, underholdes på sirkus, blir varme av skinn og pels og tester ting på dyr i eksperimenter som dreper dyrene, men bedrer helsen til mennesket.

For å sette det hele litt på spissen: Hva hadde skjedd om mennesker ikke hadde hatt dyr som varer og solgt beltedyr som mat på markeder i Kina? Ville utbruddet av Covid-19 ha funnet sted da?

Man kan kanskje ikke ilegge den kinesiske flaggermusen eller beltedyret skylden for koronaviruset, men det var nok heller menneskets lyst på kjøtt som fikk viruset spredt for alle vinder. Hvis kinesere ikke spiste beltedyr, så ville heller ikke viruset ha spredt seg. Ergo så er det en link mellom menneskets dominante dyresyn og spredningen av koronaviruset.

Det er helt klart er en sammenheng mellom menneskets kontakt med ville dyr og korona. Både fordi mennesket søker inn i områder der dyrene er, spiser dem og dels fordi mennesket lever så tett på dem, sier professor Dag O. Hessen i et intervju med NRK.

Menneskets dominans overfor dyr har lenge vært et faktum, og med utbruddet av Covid-19 kan vi nå se hvordan den tradisjonelle menneskelige dominansen faktisk kan sette menneskeliv i fare. Vi ser at dyrene i flere tilfeller viser seg å være sterkere og mer motstandsdyktige enn mennesket, så hva hjelper vel med våpen eller militær opprustning i en slik situasjon?

For å hindre at dette skal skje igjen må vi redde naturen og kanskje endre våre behov for areal og vårt syn på dyr som noe som skal tilfredsstille oss. Kortsiktig tenkt er biff et deilig måltid, men langsiktig tenkt er en biff i verste fall utløseren for den neste pandemien som dreper enda flere enn Covid-19.

Mennesket som byttedyr

Den australske filosofen og økofeministen Val Plumwood ble på 80-tallet angrepet av en krokodille. Hun overlevde og har siden skrevet en rekke litteratur hvor hun problematiserer rollene knyttet til forholdet mellom dyr og mennesker. Ved å bruke seg selv som eksempel forteller hun om mennesket som byttedyr i et univers der rovdyrene står øverst i hierarkiet. Rollene er i denne sammenheng satt på hodet.

Til tross for at Plumwood er en anerkjent offentlig person, var hun i krokodillens øyne intet annet enn et spiselig vesen. Det synet krokodillen har på Plumwood, har mennesket overfor mange dyrearter. Selv om dyr har følelser og bånd knyttet seg imellom, så er de ikke annet enn et middel for å oppnå en hvis form for stimuli hos oss mennesker.

Plumwood argumenterer for at vårt antroposentriske verdensbilde er koblet fra virkeligheten slik den egentlig er.

I likhet med Plumwoods skjellsettende opplevelse kan man argumentere for at utbruddet av Covid-19 er en slags påminner om at menneskeheten ikke er så suveren eller motstandsdyktig som vi kanskje har trodd, og at vi må revidere vårt grunnleggende og veletablerte natursyn. Og det er ikke første gang matvarer fra dyreriket har truet en hel verdensbefolkning. Grisen påførte oss svineinfluensa, høns påførte oss fugleinfluensa, flaggermusen påførte oss Sars via en desmerkatt, ebola kom via sjimpansen, og nå har vi koronaviruset.

Plumwoods opplevelse var sjokkerende, og hun gikk fra å være et komplekst menneske til bare et stykke kjøtt. Vi er spiselige, men også mye mer enn bare det. Og det samme gjelder dyrene, ifølge Plumwood.

Hvem er synderen?

En global pandemi setter samfunn på spill. I menneskets tidsalder, hvor vår smarte, men gjerne også ofte korttenkte hjerne har spredt viruset for alle vinder. Selv om det var et dyr som brakte viruset fram til mennesket, så var det mennesket som fikk det til å gjøre det, og det var mennesket med sin trang til skiferie, backpacking og jobbreiser som spredte dødsviruset for alle vinder.

Men hva nå? Noe godt må det vel komme ut av denne krisen vi er inne i?

Jeg tror og håper folk blir oppmerksomme på hvilke spor et menneske setter fra seg på moder jord. Jeg tror vi som samfunn vil måtte innrette oss på nye måter framover og på sikt vil sette mer pris på det nære og lokale.

For å oppsummere: Tenk at et så lite kryp kan gjøre noe så stort.

Beltedyret skulle bare visst hva den går (og ikke går) glipp av der den lever i sin uvitende boble et sted i Kinas dype skoger. Som følge av sitt uvitende angrep mot menneskeheten har Kina nå innført forbud mot salg av ville dyr på markeder. Beltedyret har altså vunnet frihet som følge av sitt forsøk på å utrydde mennesket. Det er vel et paradoks.