fbpx
Skjønn forening

Picasso spurte Nesjar om hvor lenge Y-blokka skulle stå: – Antakeligvis 2.000 år, svarte Nesjar

Unikt samarbeid: – I USA, Frankrike og andre steder finnes det i dag store skulpturer som Nesjar utførte for Picasso gjennom deres 17 år lange samarbeid. I Oslo har vi et monument som er begynnelsen på alt dette, skriver kunstner og kunstformidler Markus Moestue. Han jobber ved Henie Onstad kunstsenter, som har hatt en tydelig stemme i kampen om Y-blokka. (Foto: Danby Choi.)
Unikt samarbeid: – I USA, Frankrike og andre steder finnes det i dag store skulpturer som Nesjar utførte for Picasso gjennom deres 17 år lange samarbeid. I Oslo har vi et monument som er begynnelsen på alt dette, skriver kunstner og kunstformidler Markus Moestue. Han jobber ved Henie Onstad kunstsenter, som har hatt en tydelig stemme i kampen om Y-blokka. (Foto: Danby Choi.)
Hadde det bare ikke vært for rivingsvedtaket. Dette er historien om hvordan Y-blokka-samarbeidet mellom innovatøren Carl Nesjar og mesteren Pablo Picasso ble til.
Sjanger Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens subjektive oppfatning av saken.
Saken er Historien om hvordan Pablo Picassos kunst endte opp på Høyblokka og Y-blokka.

Arkitekt Erling Viksjø laget sine bygg i en modernistisk tradisjon, noe som betyr at man hadde fokus på materialenes funksjoner og unngikk ornamenter. Berømte modernister brukte mye betong, men i den glatte overflaten til betongen mente Viksjø at man ikke så betongens egenskaper, men heller avtrykket av forskalingen og formene som hadde blitt brukt til støpingen. Viksjø eksperimenterte med nye måter å bruke betong, og da han fikk oppdraget med å utforme Regjeringskvartalet, ble Høyblokka en bygning full av eksperimenter i naturbetong.

Naturbetong er Viksjøs oppfinnelse, hvor man støper betong i former fylt til randen med avrundede natursteiner og en tyntrennende spesialbetong. Når støpeformene taes av, sandblåses overflaten slik at materialets oppbygning kommer frem. Denne teknikken var også et perfekt utgangspunkt for å kunne forene kunst og arkitektur ved å tegne rett inn i betongen med hjelp av en sandblåser. Viksjø fikk hjelp av kunstner Carl Nesjar til å realisere og utforske dette.

150 kroner stykket

Carl Nesjar hadde en stund tidligere vært i kontakt med Arbeiderpartiets kunstforening, «Aktuell kunst». De hadde et ønske om å få kjøpe rimelige trykk av Pablo Picasso til sine medlemmer og ville at Nesjar skulle reise til Frankrike og kontakte Picasso. Nesjar hadde nølt, da det var veldig vanskelig å få audiens hos Picasso, som allerede da var en superstjerne. Da Viksjø senere fikk høre om dette, ba han Nesjar om å dra allikevel, for å oppsøke Picasso, og spørre om trykkene, men også for å ta med seg bilder av naturbetong-teknikken.

Nesjar dro til Marseille i 1957. Derfra sendte han brev til Picasso og ventet på svar. Men det kom aldri et, og Nesjar ga opp etter en ukes tid. Han kjente en annen nordmann der nede, og kvelden før han skulle reise, holdt de en avskjedsfest. På festen dukker det opp en person som får høre historien, som har Picassos telefonnummer. Samme kveld drar de til en kafé og forsøker å ringe, men det er fortatt ikke noe svar å få.

Annonse

Nesjar bestemmer seg for å forlenge oppholdet i Frankrike, og noen dager senere får han bli med for å møte Picasso ved hjelp av mannen fra festen. Hjemme hos Picasso venter Nesjar på tur for å få snakke med kunstneren som er opptatt med sin venn og hans familie. Etter en lengre stund blir de to introdusert, og Picasso går faktisk med på å lage og selge et trykk til Aktuell kunst, til 150 kroner stykket. Etter at dette er i orden, tar Nesjar frem fotografiene han har tatt med seg og viser Picasso naturbetong og eksperimentene ham og Viksjø har jobbet med.

2.000 år

«Det var akkurat som om noen hadde stukket ham i bakenden med en stor, spiss nål!».

Nesjar beskriver selv hvordan Picasso løp av gårde og samlet sammen alle i husstanden, inkludert gartneren og kokken, for å vise frem bildene. Picasso spurte Nesjar om hvor lenge dette kunne vare. Nesjar svarte at det antageligvis kunne bestå i 2.000 år, noe Picasso var glad for å høre.

Teknikken skapte stor interesse hos den verdenskjente kunstneren, og Nesjar fikk med seg to tegninger for å gjøre en test i Høyblokka. Avtalen var at Nesjar skulle sandblåse tegningene, fotografere resultatet og returnere til Frankrike for godkjenning eller avslag. Om Picasso ikke ble fornøyd, skulle tegningene slettes ved å sandblåse hele overflaten. Da Nesjar kom tilbake til Frankrike og viste de første tegningene, fikk han ikke bare godkjennelsen, men det ble også starten på et langt samarbeid mellom de to.

Tilbake i Oslo fortsatte Nesjar å utsmykke Høyblokka. Og når den neste bygning skulle reises, Y-blokka, var naturbetong-teknikken helt ferdig utviklet, og to kunstverk av Picasso ble planlagt integrert i bygget. Det ferdige regjeringskvartalet ble et byrom designet etter modernistiske ideer om materiale, kunst og balanse mellom et høyt og et lavt bygg. Men samarbeidet mellom Nesjar og Picasso hadde bare så vidt begynt.

I USA, Frankrike og andre steder finnes det i dag store skulpturer som Nesjar utførte for Picasso gjennom deres 17 år lange samarbeid. I Oslo har vi et monument som er begynnelsen på alt dette. Og da arkitektenes hus i Barcelona spurte Picasso om han ville utsmykke fasaden deres, svarte Picasso at det kunne han. Men bare hvis Carl Nesjar kunne utføre det, og bare om det ble gjort i den norske naturbetong-teknikken.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har både dybde og sladder fra norsk kulturliv. Avisen tar også til forsvar for noe av det viktigste å forsvare i vår tid, nemlig ytringsfriheten.


Bjarne Melgaard
Kunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar