– The «Sixth Sister» er en øvelse i hvit magi. Det er mitt bidrag til et inititativ fra det tradisjonsrike konseptkunstgalleriet Galleria Milano i Italia, sier billedkunstner Marianne Heier (50) til Subjekt.
Etter at koronakrisen inntraff og alt stengte i Milano, svarte Galleria Milano med å invitere over 70 kunstnere, hovedsakelig italienske, men også tunge, internasjonale navn, til å levere inn arbeidsbeskrivelser til kunstverk publikum kan lage hjemme med det de har for hånden.
Heier forteller at de kalte prosjektet «Autoprogettazione», eller selvprosjektering. På Instagram-kontoen sin har hun nå kommet med sin egen arbeidsbeskrivelse, «The Sixth Sister», som består av et sett med sju instrukser, som sammen leder til et bilde man kan poste på sosiale medier, eller henge på veggen hjemme.
Slik brakte Heier det italienske prosjektet til Norge, som allerede har blitt populært på sosiale medier, særlig bant norske kulturprofiler.
Den savnede søsteren
Heier har jobbet med antikk skulptur i mange år, og laget performancer, videoer, installasjoner og tekster der klassisk kunsthistorie leses på nytt gjennom et feministisk og postkolonialt blikk. «The Sixth Sister» er en videreføring av tidligere verk, som hun har tilpasset den pågående krisen.
– Samlet utgjør det en slags mini aktivistkampanje for å sende tilbake de fantastiske, antikke skulpturene Lord Elgin så frekt forsynte seg med fra Akropolis, og som siden begynnelsen av 1800-tallet har vært stilt ut i British Museum i London.
– Det er en skandaløs affære, om mulig enda mer uakseptabelt etter Brexit, sier hun.
Hun forteller at taket på Kariateidetempelet på Akropolis opprinnelig ble båret av seks søyler utformet som kvinner.
– Alle er litt forskjellige, de er seks individer som samlet danner et monumentalt skulpturelt verk. Lord Elgin tok med seg én av figurene til London. De fem andre står i Akropolosmuseet i Athen, med et gapende hull mellom seg der den manglende figurene skulle stått.
– På samme måte som den sjette kariatiden, som nå står alene i London, hører sammen med sine fem søstre, blir vi også til i møte med hverandre. Hun lengter selvfølgelig hjem, og søstrene hennes savner henne.
«The Sixth Sister» handler om lengsel etter samhørighet, sammenheng og fysisk tilstedeværelse, som er en følelse Heier tror mange kjenner på akkurat nå.
– Det handler om lengsel og savn, rett og slett.
Et solidaritetsprosjekt
Grunnen til at mange nå stiller seg opp foran kamera i en statue-lignende positur, er altså for å gjøre et postkolonialt oppgjør med musumssektoren – blant annet.
– For det første er det en viktig sak som handler om å ta eierskap til felles kulturarv, sier hun.
– For det andre er det et møte mellom alle deltakerne i en forestilling om tid og rom som vi produserer sammen. Og for det tredje er det en solidaritetsgest med det italienske kunstfeltet, som er mye hardere rammet enn det norske, og der institusjoner som Galleria Milano trues på livet av den pågående krisen.
– Kan du ta oss gjennom stegene?
– Det er veldig enkelt, alle kan være med. Man velger seg et rolig hjørne i eget hjem, eller der man befinner seg. Så tar man på seg noe som får en til å føle seg «statuesque».
Deretter sier hun at man skal velge seg en favorittbok som man balanserer på hodet, før man inntar kontraposto, som betyr at man fordeler vekten ulikt på føttene slik at hofter og skuldre forskyver seg litt og gir et dynamisk uttrykk.
– Så lukker man øynene, og ser for seg et så detaljert bilde som mulig av at den sjette kariatiden kommer tilbake til sine fem ventede søstre i Athen. Mens man konsentrerer seg om dette indre bildet, så tar man enten en selfie med selvutløseren på mobiltelefonene, eller så får man noen man er sammen med til å ta bildet.
Til slutt poster man det på Instagram eller Facebook og tagger det #autoprogettazione #galleriamilano #returntheelginmarbles.
