Spellemannprisen 2019 deles ut fredag 1. og lørdag 2. mai, og skal feire og vurdere musikkåret som har gått gjennom det som er Norges fremste musikkprisutdeling.
I forkant av prisutdelingen har foreningen Balansekunst, som jobber for likestilling og mangfold i kulturlivet, gått gjennom listen over de nominerte og vinneren av prisene.
De er ikke imponerte.
– Ideelt sett ønsker vi å unngå å snakke om kvinnelige og mannlige artister, men i møte med manglende likestilling, er vi nødt til å adressere kjønn, sier daglig leder i Balansekunst, Siri Haugan Holden.
Undervekt av kvinner
I år er det 34 år siden den mest prestisjetunge prisen «Årets Spellemann» først ble delt ut, og siden den gang har det kun vært fire kvinnelige artister som har fått utmerkelsen. Da popartisten Astrid S vant prisen i 2017, var det 14 år siden sist at en kvinnelig musiker vant.
Årets Spellemannpris har totalt 102 nominasjoner fordelt på 85 artister, opphavere og grupper. Etter Balansekunsts beregninger utgjør disse 53 mannlige artister, opphavere og grupper bestående av eller ledet av menn (60 prosent), 25 kvinnelige artister, opphavere og grupper bestående av eller ledet av kvinner (31 prosent), og 7 grupper med utøvere av flere kjønn og ingen utpreget frontfigur (9 prosent). Balansekunst har ikke registrert noen nominasjoner til musikere eller opphavere som åpent ikke identifiserer seg som mann eller kvinne.
Blant årets nominasjoner har 13 av de 24 priskategoriene en overvekt av mannlige nominerte, inkludert de fire kategoriene «Blues», «Metal», «Rock» og «Årets produsent», der kun menn er nominert.
Til sammenligning har fire priskategorier en overvekt av kvinnelige nominerte, og ingen kategorier har kun kviner blant de nominerte.
– Kan fremstå som likestilling
Holden mener tallene som legges frem ved første øyekast kan tolkes som at kjønnsbalansen er god.
– Når vi er blitt vant til en mannstung bransje, kan et økende tilfang av kvinnelige nominerte fremstå som likestilling. Men tallene viser tydelige skjevheter, og antyder at musikkbransjen fortsatt er preget av barrierer for likestilt deltakelse, sier Holden.
Det påpekes at én av prisene har en særlig lav kvinneandel blant de nominerte, som er kategorien «Urban». Denne ble etablert som en hiphopkategori i 2000.
Denne har siden 2013 inkludert rap, RnB, soul, reggae og dancehall, men det var først i 2018 at første og hittil eneste kvinnelige artist ble nominert til prisen.
Mer enn bare tall
Holden mener arbeidet for en likestilt musikkbransje ikke bare handler om tallmessig balanse, men også holdninger.
– Da Astrid S ble kåret til «Årets Spellemann» 2017, ble seieren kritisert av flere kulturkommentatorer for å ha gått til «feil kvinne», med argumenter om at Susanne Sundfør heller skulle vunnet.
– Dette er en form for kjønnet kritikk vi sjelden ser når mannlige artister vinner. Det tyder på at kvinner i større grad vurderes opp mot hverandre, istedenfor å konkurrere med menn på like vilkår, sier Holden.
Balansekunst håper at årets vinnere vil speile bredden i norsk musikkliv:
– Det er viktig at vi bryter ned barrierer for kjønnsbalanse og mangfold. Kulturlivet trenger et mangfold av rollemodeller slik at alle får samme mulighet til å speile seg i menneskene vi ser med en Spellemannpris i hånda, sier Holden.
Ubalansert flere steder
Det er ikke bare under «Årets Spellemann» at kvinneandelen er lav. Under Spellemannprisen 2018 gikk kun 26 prosent av prisene til kvinnelige artister, opphavere og grupper med kun kvinnelige utøvere, mens 59 prosent av prisene ble utdelt til mannlige artister, opphavere og grupper med kun mannlige utøvere.
Balansekunst har undersøkt Spellemannprisens vinner-arkiv, og oppdaget flere priskategorier som har blitt tildelt få, eller ingen, kvinnelige utøvere eller opphavere. Hver femte norske komponist er kvinne, men Tonos komponistpris (som har eksistert siden 2015) har utelukkende hatt mannlige vinnere.
Gjennom hele Spellemannprisens historie har kun én kvinne, Ingrid Hele Håvik fra Highasakite, blitt tildelt en komponistpris.
