Hva som skal være skjebnen til den mye omstridte Y-blokka i regjeringskvartalet har vært et byråkratisk minefelt siden Solberg-regjeringen besluttet å rive tilbake i 2014.
Bygget i naturbetong, ferdigstilt i 1969 og tegnet av Erling Viksjø. Det omstridte, modernistiske bygget er utsmykket med en rekke sandblåste dekorasjoner tegnet av Pablo Picasso og utført av Carl Nesjar, hvor den største og mest profilerte er motivet «Fiskerne», som pryder gavlsveggen ut mot Akersgata.
Det ikoniske bygget og dets rivingsvedtak har vekket stort engasjement nasjonalt og internasjonalt. 1. oktober 2019 signerte over 70 organisasjoner et innlegg i Dagsavisen, hvor de bønnfalte regjeringen om å lytte til fagmiljøet og avbryte rivingen av bygget beskrevet som «et modernistisk kulturminne».
Nå er imidlertid rivingsprosessen i gang, men aktivistene har enda ikke gitt opp.
Sist ut blant motstanderne er nå den Spellemann-nominerte artisten og musikeren Hilma Nikolaisen (37). I dag premierer hun i Subjekt med låten «New Kids» – en protestlåt og kjærlighetserklæring til Y-blokka.
– En sympatisk koloss av forenet høykultur
For tiden fullfører Nikolaisen sin tredje soloplate og holder korona-hjemmeskole for sønnen.
– Hvorfor ville du skrive en sang om Y-blokka?
– Jeg finner det inspirerende at Y-blokka er reist her i Oslo, at den er en naturlig del av vår by – visuelt og alt hva den representerer. Den har virket så selvsagt der den ligger. En sympatisk koloss av forenende høykultur. En slags sårt trengt pondus i det nye Oslo, sier Nikolaisen og fortsetter:
– I høst fikk jeg lyst til å lage en låt til og om Y-blokka. Pønsket vel litt på om det var mulig å skrive en eksplisitt protest-sang uten at det hele ble for svett eller svulstig. Å si med en trall hva man mener og tenker, men beholde både verdighet, livslyst, humøret og sko og sokker på.
– Hvordan går man frem for å lage en låt om en blokk?
– Denne gangen klimpret jeg meget målrettet, kan du si. Hadde helt fra skisse-start et tydelig mål om at dette skulle bli akkurat denne låta til akkurat Y-blokka, både tekstlig og musikalsk.
Nikolaisen ville at låten skulle være tydelig og forholdsvis enkel, men også prøvende og leken.
– Det var interessant å jobbe i denne Y-rammen. Dette «forsøksmoduset» åpnet for mitt første forsøk med blant annet Roland CR 68-trommemaskin, den sagnomsuste Klarinetten, og for ikke å glemme Fretless-bass! Dette fortjener minst ett utropstegn.
Hilma Nikolaisen er en del av en stor musikalsk familie. Og flere var involvert i skapelsen av denne protestlåten.
– «New Kids» ble spilt inn i Oslos Studio Paradiso, så der skal Jørgen Larsen ha takk for å ha tålt en del utfordrende lyder fra blant annet klarinetten. Videre ble låta mikset i Malabar Studio av min nydelige bror Emil Nikolaisen. Til sist ble den mastret av Morgan Nicolaysen på Propeller. En verdig reise, altså!
Hvor vi har vært og hvor vi er på vei
På låten synger Nikolaisen om hva bygget betyr for norsk historie. På «New Kids» synger hun: «Show me the bloodline, where do we go?»
– Hva legger du i det?
– Tenk, alle disse kreftene, ideene, det levde norske livet, disse innholdsrike menneskene som har vært smarte nok, gærne og ambisiøse nok til å få til dette makkverket. De gjorde det, og blokka står her med all sin tyngde.
Nikolaisen presiserer:
– Liker å tenke at de gjorde det på vegne av oss, at denne substansen er en del av vår blodslinje. Vi, med historien bak oss, tar en masse valg som fører linjen videre.
Akkurat nå har Statsbygg satt opp rivningsgjerder rundt blokka. Planen er å ta ned Picasso-verkene og så iverksette riving til sommeren.
– I disse prosessene er det som plebeier så lett å kjenne seg ubetydelig, å bare betrakte tidens gang skje, fra utsiden. Jeg trenger å huske at vi alle er ansvarlige for å vite mer, leve mer, mene mer og slik bringe oss videre i en interessant retning. Et interessant liv er et godt liv, tror jeg. Noen ting er skrevet i stein, og dét står, konkluderer Nikolaisen.
Hør «New Kids» her:
