– Havner sammen med påskevissen

Ny bestselgerliste skal øke synligheten rundt norsk sakprosa

NFFO og Bok365 har inngått et samarbeid om å styrke sakprosaen: – Vi tror på viktigheten av å synliggjøre den tradisjonelle sakprosaen som ofte forsvinner bak stabelen av påskequizer og strikkebøker, sier generalsekretær i NFFO, Arne Vestbø. (Foto: Ilja C. Hendel.)
NFFO og Bok365 har inngått et samarbeid om å styrke sakprosaen: – Vi tror på viktigheten av å synliggjøre den tradisjonelle sakprosaen som ofte forsvinner bak stabelen av påskequizer og strikkebøker, sier generalsekretær i NFFO, Arne Vestbø. (Foto: Ilja C. Hendel.)
Etter oppfordring fra flere hold om å skille sakprosaen ut fra såkalte «gjøre-bøker», opprettes det nå en egen toppliste over norske sakprosabøker.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) og Bok365 oppretter bestselgerliste over norsk sakprosa.

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) og Bok365 lanserer bestselgerliste over sakprosabøker for å øke synligheten og oppmerksomheten rundt tradisjonell, norsk sakprosa.

Generalsekretær i NFFO, Arne Vestbø, mener det er viktig at sakprosaen får sin egen liste.

I følge en artikkel på Bok360 gjør størrelsen på antall utgivelser av sakprosa i året at bøker som i praksis tilhører ulike kretsløp skygger for hverandre. Det er særlig den såkalte narrative sakprosaen som blir usynliggjort.

Handler ikke om nivåforskjell

Vestbø sier at i statistikken til Den norske bokhandlerforening, rommer sakprosa enormt mye. Alt fra kokebøker, reisebøker og quizbøker.

Annonse

– Sammen med Bok365 prøver vi å gjøre et arbeid med å skille ut disse kategoriene bedre, ettersom sammenblandingen i visse tilfeller har gått utover den fortellende sakprosaen, som innebærer essay, dokumentar og så videre, som forsvinner når de må konkurrere med påskequizbøker rundt påske for eksempel, sier Vestbø til Subjekt.

Han understreker at målet med å skille tradisjonell sakprosa fra det som ofte omtales som «gjøre-bøker» ikke handler om nivåforskjell.

– Det er en måte å synliggjøre den narrative sakprosaen på, selv om alle bøker for seg er viktige, legger han til.

Ettertraktet

I følge redaktør for Bok365, Vebjørn Rogne, har stadig flere norske sakprosaforfattere blitt en ettertraktet eksportvare, i tillegg til å holde høyt nivå, noe som gjør det til et stadig mer interessant område å følge.

Han sier det har det blitt flagget et ønske fra flere hold å skille ut den tradisjonelle norske sakprosaen i en egen liste.

– I lengre perioder kan såkalte «gjøre-bøker» og oversatte sakprosautgivelser legge beslag på temmelig mange plasser på den ukentlige «generelle boklista», sier han.

– Ikke et vondt ord om strikkebølge, fargeleggingsbølge eller andre aktiviteter, men konsekvensen blir gjerne at kategorier som biografier, historie, samfunn og debatt, forsvinner litt. Det er synd, ettersom det utgis så mye bra. Disse bøkene fortjener å bli løftet mer fram, så det ønsker vi å bidra til.

Sakprosa-listen vil bli oppdatert hver måned. Listen skal inneholde originale norske utgivelser, basert på tall fra Bokhandlerforeningen over faktiske salg av nyere sakprosa som er utgitt mellom 2019-2020 i bokhandel, hvor kokebøker, quizbøker, hobbybøker og reiseguider vil bli utelatt.

Forsvinner bak stabelen av påskequiz

«Gjøre-bøkene» vil derimot bli nevnt på Bokhandlerforeningens ukentlige bokliste.

Øverst på sakprosa-toppen per dags dato troner Dag O. Hessens «Verden på vippepunktet», som handler om menneskets rolle overfor klimaendringer, artsmangfold og motstand mot den fossilbaserte politikken. På andreplass står «Frida – min ukjente farmors krig» av Nina F. Grünfeld, og på tredjeplass Kjell Aukrust og Anders Hegers bok, «Kjell Aukrusts verden».

Andre bøker på listen er blant annet Lilli Bendriss og Camillo Løkens bok «Du er klarsynt», og «Den norske nazieliten» av Ola Karlsen.

– Vi tror på viktigheten av å synliggjøre den tradisjonelle sakprosaen som ofte forsvinner bak stabelen av påskequizer og strikkebøker, sier Vestbø.

– All type litteratur trenger å bli profilert og det finnes et stort mangfold av sakprosa i Norge som fortjener lesere og mange dyktige forfattere som fortjener oppmerksomhet. Men da må leserne være klar over at de finnes.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar