Statsminister Erna Solberg innrømmer at hun var lite gjennomtenkt da hun uttalte til VG at «politiet slår hardere ned på minoritetsbefolkningen enn andre i USA, rett og slett fordi de også har vært involvert i mer kriminalitet».
Ikke overraskende vekker denne kommentaren sterke reaksjoner fra mange.
Andre velger derimot å reagere på reaksjonene. En av dem i Subjekt. Og siden har debatten vært i fyr og flamme i kommentarfeltene.
Les også: Ikke tolk Erna Solberg i verste mening. Bli heller sint på tallene
Et forsvinnende lite poeng
Samfunnsdebattant og podkaster Espen Goffeng tar til forsvar for at Erna Solberg egentlig hadde et poeng. Goffeng skriver at de sinte reaksjonene ikke burde rettes mot statsministeren, men mot «tallene». Han har faktaene, mens alle andre er dumme og lar seg styre av følelser.
Goffeng mener meningsmotstanderne overser Erna Solbergs hovedpoeng, som er at det finnes kriminalstatistikk som backer en statsministeruttalelse som mer eller mindre unnskylder politibrutalitet mot fargede minoriteter.
Han har selvfølgelig et slags poeng: Mange overser Solbergs statistiske poeng. Men de gjør det aktivt, fordi det er mindre viktig. Selve poenget om at politiet slår hardere ned på minoritetene på grunn av at minoriteter er overrepresentert i kriminalstatistikken, er forsvinnende lite i forhold til kampsaken i debatten som nå pågår.
Goffengs poeng er lite, men gjør derimot utrolig vondt. Det hele minner om å slå tåen i en dørkarm, eller å tråkke på en Lego-kloss.
Det verken Erna Solberg eller Espen Goffeng virker å forstå, er at det er naivt å bruke tall og statistikk uten å også erkjenne at disse tallene kommer fra en pillråtten samfunnsstruktur, fremdyrket av flere hundre år med rasepolitikk og -diskriminering.
Dårlig evne til å se årsakssammenhengen
Den massive kritikken vitner om bred enighet om at uttalelsen fra øverste hold i Norge ikke holder mål. Og det er bra vi har høyere forventninger til vår sittende statsminister. Vi forventer en dyktig leder som ikke slenger fra seg statistikk uten å drøfte i hva som er årsaken til den. I alle fall, så bør hun ikke konkludere der.
Og det er nettopp det denne massive protesten som foregår i disse dager handler om. Det handler om at kriminalstatistikken ikke først og fremst unnskylder politibrutalitet, men at den derimot peker mot en alvorlig svikt et sted i systemet. Og at systemet trenger endring.
Det er ikke tallene, eller statistikken som legges frem, som vekker sinne. Det er måten den legges frem på, som en avsluttende og konkluderende leddsetning som ikke forsøker å løse problemet. Perspektivet kommer dessuten fra en øvre klasse og fremlegges på en konservativ måte som helst ikke ønsker endring rundt det de marginaliserte peker på som rasistiske strukturer.
Strukturene er uholdbare og inneholder systematisk svikt for fargede i særlig USA, men også mange andre land i verden. Når statsministeren selv ikke erkjenner dette, er det klart mange folk blir skuffet.
Som leder burde hun heller tatt tydelig avstand fra Trumps måte å lede på. Ja, USA er vår viktigste allierte, gjennom handel, verdier og mer. Men vi må ikke nødvendigvis støtte opp under Donald Trump som president. Det har han vist seg dårlig egnet til å være: Han har ingen tillit, kontroll eller oversikt.
Skyld ikke på demonstrasjonene, men på årsakene bak dem.
