Blodrøde tall

Flere kan gå på kino – filmene mangler

Filmen Aladdin vises på parkeringsplassen på Tryvann i Oslo. 300 biler fikk plass på tredje forestilling første dag av drive-in kino på Tryvann. Koronaviruset åpner for mange nye løsninger for folk. (Foto: Lise Åserud/NTB scanpix.)
Filmen Aladdin vises på parkeringsplassen på Tryvann i Oslo. 300 biler fikk plass på tredje forestilling første dag av drive-in kino på Tryvann. Koronaviruset åpner for mange nye løsninger for folk. (Foto: Lise Åserud/NTB scanpix.)
Nå kan opptil 200 personer få gå på kino samtidig bare salen er stor nok. Men kinoene sliter med å få nye filmer til å fylle lerretene.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Kinoene sliter etter åpningen.

Fra og med denne uken økte antallet som kan samles til arrangementer fra 50 til 200 mennesker, noe som gjør at kinoene kan åpne salene for fire ganger så mange. I hvert fall i teorien.

– I praksis er det bare i de aller største salene vi kan få inn 200 personer, fordi vi fremdeles må forholde oss til énmetersregelen mellom publikum, sier Christin Berg, programdirektør i Nordisk Film Kino, Norges største kinoselskap.

– Til forskjell fra tidligere kan vi nå selge seter på hver rad, med ett sete mellom hver gruppe, så det betyr et skritt i riktig retning mot en mer normalisert hverdag. Vi kan nå bruke rundt 60 prosent av salenes kapasitet, sier Berg.

Knapt nye filmer

Hun understreker at hverdagen fremdeles er langt fra normalen i bransjen.

Annonse

– Vi har fremdeles svært mange permitterte ansatte, og bare tre saler i Oslo er åpne foreløpig. En annen stor utfordring er at vi har så godt som ingen nye, store filmer å fylle kinoene med, sier Berg.

De store filmstudioene holder tilbake filmene sine over hele verden under pandemien, og særlig i påvente av at kinoene i USA og Storbritannia får åpne igjen.

Blant filmene som er utsatt, er den siste James Bond-filmen «No Time To Die», «Ghostbusters Afterlife» og «The Fast and The Furious 9».

– Nå har vi også fått beskjed om at den siste Christopher Nolan-filmen «Tenet» er utsatt. Det er krevende, men skal en film få inntjening, må mulighetene til å fylle setene være der, sier Berg.

Blodrøde tall

At tidspunktet for utvidelsen kommer idet sommersesongen begynner for fullt, gjør det imidlertid ikke lettere for kinobransjen, som allerede har slitt tungt gjennom tre måneder med pandemi.

Mens det under normale omstendigheter i Norge er rundt 82.000 kinoseter fordelt på 205 kinoer og 480 saler, har kapasiteten vært nede i 10.000 i perioden kinoene kun fikk ha 50 publikummere i salen, skriver Jørgen Stensland, avdelingsdirektør for bransjeorganisasjonen Film & Kino i en kronikk i Aftenposten.

– Når utnyttelseskapasiteten er på rundt 10 prosent, sier det seg selv at det er umulig å drive kino-business i Norge i dag, fastslår Stensland.

Landets kinoer omfattes av regjeringens krisepakke til kultursektoren på 300 millioner kroner, men hvor mye kinoene får, er foreløpig usikkert.

Selv med en økning til opptil 200 publikummere vil kinoene fortsatt ikke tjene penger, sier Christin Berg.

– Vi har blodrøde tall, og vi tjener ikke på å ha kinoene åpne slik det er nå, men vi er med på dugnaden for å åpne landet igjen, sier hun.

Har vist filmer lenger

I mangel av nye filmer har kinoselskapet vist tidligere filmer lenger enn vanlig, samt kjørt ulike temavisninger, som «Star Wars»-weekend, Marvel-filmbonanza og i påvente av spiondramaet «Tenet», en serie med Christopher Nolan-retrospektiv med hans Batman-filmer, «Inception». «Interstellar» og «Dunkirk»

– Det er gøy med slike eventer, men folk vil jo gjerne se noe nytt snart, fastslår Berg.

– Det som er gledelig, er at den norske filmen «Knerten og sjøormen» faktisk får en fremskyndet premiere til 3. juli, så da har vi en ny og stor barnefilm å vise i sommer, sier Berg.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar