Dagens smittevernkrav er at man måler en meter fra skulder til skulder. Det gjør at kinoene må beregne to tomme seter mellom hver kinogjenger, noe som gjør at de fleste norske kinosaler bare kan benytte en tredjedel av kapasiteten.
Den faktiske setekapasiteten i totalt 480 saler i 205 norske kinoer er i dag dermed på rundt 10.000 seter – og ikke 82.000 seter, selv om setene er der. Derfor har kinobransjen tidligere foreslått å måle en meter fra nese til nese, noe som gjør at man kan benytte annethvert sete.
– Tolkningen av én meter fra skulder til skulder kan gjøre ubotelig skade. Kanskje er det allerede for sent for kinoenes renommé som samlingssted for de store filmopplevelsene, skriver de tre bransjeorganisasjonene Film & Kino, som representerer alle kinoene i Norge, Norske Filmdistributørers Forening og Produsentforeningen i et felles brev sendt Raja torsdag.
– Skal kinoene overleve som kulturinstitusjon må det tas politiske grep som viser at man forstår hva som står på spill, og disse grepene må tas nå! står det videre i brevet.
– Fraskriver seg ansvar
Ifølge pressemeldingen hadde kinoene inntil 18. juni tilpasset seg tidligere anbefalinger fra Folkehelseinstituttet (FHI) om å tilby annethvert sete, med unntak for personer fra samme husstand, og med et maksimalt antall på 200 per kinosal. Men på den datoen innskjerpet FHI reglene for avstandsrestriksjoner og fastslo «Der man sitter ved siden av hverandre må det være en meter fra skulder til skulder».
Kinobransjen foreslo da nese til nese-måling, og er misfornøyd med svarbrevet de fikk fra embetsverket i Kulturdepartementet 3. juli.
– Det fraskriver seg egentlig ansvaret for den plutselige endringen i hvordan meteren skal måles ved å henvise til helsemyndighetene og vise til diverse kompensasjonsordninger, sier administrerende direktør Guttorm Petterson i Film & Kino. Han sier kinoene har tatt «en enorm belastning i forhold til Covid-19», og at med dagens smittevernregler vil de fleste populære filmtitler utebli.
– Vi lever av ferskt og godt innhold – både nasjonalt og internasjonalt. Et svakt filmtilbud gir svake besøkstall, påpeker Film & Kino-sjefen.
For måten meteren måles på har stor betydning – også for filmutvalget kinoene kan få by på, ifølge Guttormensens assisterende direktør Jørgen Stensland. Denne langsiktige virkningen hevder han departementet ikke ser eller berører i sitt svarbrev.
Strømmetjenester blir vinnerne
– Kinoene kan ikke overleve ved å vise gamle eller halvgamle filmer. Da kan de like godt stenge. I den stadig hardere konkurransen om folks oppmerksomhet er vi dypt bekymret for kinoenes fremtid, som vil ramme hele den norske filmbransjen da kinoene står for 70–80 prosent av en films inntekter i Norge, sier Stensland ifølge pressemeldingen.
Mens lokale kinoer vil bli taperne, er det de multinasjonale strømmetjenestene som blir vinnerne, lyder det i brevet fra kinobransjen.
Selv om den øvre rammen for hvor mange som kan samles økes for eksempel til 500 til høsten, slik det allerede har skjedd i Danmark, vil det få liten betydning i praksis for Kino-Norge:
Svært få saler er store nok til å nyte godt av dette, om man fortsetter å praktisere skulder til skulder-målingen.
Tallene – i fjor og i år
* Norske kinoer stengte fra 12. mars og i to måneder fremover, med unntak av noen drive-in-forestillinger og familievisninger. Fra 7. mai åpnet de gradvis.
* I første halvår 2020 var det 2.512.060 besøk på norske kinoer mot 4.892.444 i første halvår 2019. Det fordeler seg slik:
* I april 2020 var det 30.884 kinobesøk mot 773.950 april 2019.
* I mai 2020 var det 71.872 kinobesøk mot 797.663 i mai 2019.
* I juni 2020 var det 152.212 kinobesøk 706.590 i juni 2019.
