En 20 år gammel gutt har blitt dømt til 18 måneders fengsel etter å ha angrepet et Picasso-maleri på Tate Modern museum i London i fjor. Det skriver Artnet.
Hendelsen fant sted 28. desember, da Shakeel Massey – en spansk arkitekturstudent – nærmest banket opp maleriet «Bust of a Woman».
Anslått verdi er svimlende 232 millioner norske kroner, ifølge museet.
Massey hadde med seg hengelåser i metall, som han surret hånden sin inn i. Utenpå: Et stofflag, knytt sammen av skjerfet sitt.
Med sin hjemmesnekrede boksehanske brøt han seg først gjennom beskyttelsesglasset, og videre gjennom lerretet – og inn veggen. Han og slo til flere ganger, før bildet falt ned på gulvet.
Angrende kunstnerisk ambisjon
Gutten ble raskt anholdt og arrestert av sikkerhetsvakter. 20-åringen fortalte da umiddelbart til vaktene at handlingen var «en performance». Ifølge Evening Standard hadde han også et håndskrevet notat, som blant annet reflekterte ved hvor mye fengselstid han forventet å sone for episoden, og detaljer om hans personlige økonomi.
Notatet refererte også til det forrige kjente hærverket som fant sted på Tate, i 2012, da den polske kunstneren Vladimir Umanets holdt «et kunstnerisk innslag» ved å ødelegge et Mark Rothko-maleri.
Men tonen var annerledes og angrende i rettssalen.
– Han gjorde det han gjorde for fem tåpelige minutters berømmelse, sa Massseys forsvarer i Londons Inner City Crown-domstol.
Videre at «han var en umoden kunstner som gjorde oppmerksom på hvem som vet hva. Det er virkelig uforsvarlig.»
Vil avskrekke andre
Massey erkjente straffskyld for siktelsen som konstaterte hærverk. Da han ble dømt, forklarte dommeren behovet for å sette et eksempel for en slik handling gjennom denne dommen.
– Jeg har uten å nøle konkludert med at innvirkningen på publikum og alvorlighetsgraden av dette lovbruddet, sammen med behovet for å avskrekke andre fra denne formen for oppførsel, krever at det ilegges en umiddelbar frihetsberøvende straff, sa dommeren.
Det begrunnes blant annet i at «det er vanskelig å konkludere med noe annet enn at dette lovbruddet ble begått med det formål å bli kjent. Det er ingenting som tyder på at du var noe annet enn en 20-åring som ønsket berømmelse».
En representant fra Tate Modern er glad for at domstolen tok saken på alvor.
– Vi takker retten for nøye behandling av denne saken og har lagt merke til utfallet, uttalte hun til Artnet News.
Verdt 236 millioner
Maleriet som ble ødelagt portretterer en av Picassos mange flørter, Dora Maar.
I retten vitnet eksperter om at reparasjonsarbeidet ville ta opptil 18 måneder, og koste over 450.000 dollar, eller fire millioner kroner.
Verket eies av en privat samler, men har vært utlånt til Tate siden 2011, ifølge BBC.
Kunne blitt gjort på en annen måte
Vi ringer redaktør i tidsskriftet Billedkunst, Kjetil Røed, som også jobber som kunstanmelder for Vårt land. Han kjenner til «performancen».
– Er dette stor kunst?
– Haha.
Han tenker seg om.
– «Stor kunst». Et litt meningsløst begrep i seg selv.
– Har denne performancen noe for seg?
– Vandalismen har vært en del av avantgardens strategi fra tidlig av. En sunn respektløshet for mesterverk er veldig bra. Men man trenger ikke å ødelegge originalene, sier han.
– Vandalisme uten å ødelegge?
– Man kan gjøre det på mer intelligente måter. Symbolsk, og fortsatt beholde originalen. Hva skal man oppnå ved å ødelegge selve verket?
– Det er jo det som gjør det sensasjonelt!
– Nei, sier han, og nevner eksempler på «symbolsk vandalisme» i fleng:
– Som det ene maleriet av Duchamp, hvor han har malt en bart på Mona Lisa. Han gjorde det på et verk i mange opplag, og ikke selve originalen. Et norsk eksempel kan være Matias Faldbakken, som har revet bøker ut av bokhyllene på det gamle hovedbiblioteket i Oslo, og brutt en slags orden, uten å ødelegge bøkene. Eller når han snur opp ned på Vigeland-skulpturer.
– Det er jo ikke like gøy.
– Nei, men så unngår man å gjøre en tyrannisk, totalitær handling. Hærverk er autoritært, fordi man setter punktum for en annens verk. Man kunne heller vært litt mer demokratisk, og latt andre også ha mulighet til å kommentere verket kunstnerisk senere.
– Har det noe å si hvem det er som utøver hærverket, eller performancen, alt ettersom?
– Jeg tror ikke noen hadde sluppet unna med å ødelegge Picasso-maleri på den måten der.
Vanskelig å gi svar
Marianne Bredesen er kunstner og jobber som lærer på Prosjektskolen kunstskole.
– Hva tenker du når du hører dommen?
– Kunstnerisk ytringsfrihet.
– Faller denne episoden innenfor, synes du?
Hun nøler.
– Han ødela en Picasso. Hvordan skal man forholde seg til det?
– Det finnes mange slike episoder. Og dette blir fort en diskusjon som ikke bare handler om å slå til et verk, men om kvalitet, verdi og mye mer som gjør at det ikke er lett å gi et enkelt svar.
– Hadde det vært annerledes hvis en stor, anerkjent kunstner gjorde dette?
– Ja og nei. Det hadde vært provoserende hvis en stor kunstner gjorde det også, og kanskje er det bra at det kom fra en student, som et studentopprør. Kunsten må hele tiden defineres på nytt, og fornyes for å være en del av det offentlige ordskiftet. Så hvis hensikten var å skape en debatt, så synes jeg det er bedre at det kommer fra en student.
