Strømmetjenesten Disney Plus ble lansert 15. september i Norge, men uten fullstendige serier. (Foto: Presse.)
Deler ikke av sitt evige varelager

Vi er mange som er skuffet over Disney Plus. Det er ikke så rart

Folk er mer enn nok villige til å betale for Disney Plus. Men da må de også levere sakene sine, skriver Paul Omar Lervåg.
Saken er Strømmetjenesten Disney Plus er lansert 15. september.

15. september ble strømmetjenesten Disney Plus lansert i Norge, og jeg var en av de som bestemte meg for å abonnere på tjenesten i et helt år av gangen.

Det gjorde jeg med forventningen om at vi i Norge endelig skulle få tilgang på det Disney hadde tilbudt amerikanerne og resten av verden lenge.

Planen var å binge første sesong av «The Mandalorian» (2019), men til min store overraskelse – og skuffelse – fant jeg kun to episoder.

Dette må være en feil, tenkte jeg. Og det tenkte mange andre også. Reaksjonene på sosiale medier er store.

Holder oss på pinebenken

Denne serien har jo vært ute i et år allerede, og kan også kalles gammelt nytt. Derfor gir det ingen mening at denne skal forsinkes nå.

Bortsett fra for profittørene, da.

Etter noen nærmere undersøkelser, fant jeg ut at å pine sine brukere, er Disney Plus sin plan. På en måte.

Planen var å legge ut en ny episode hver fredag, i stedet for å gi nordmenn tilgang på det resten av verden allerede har tilgang på.

Argumentet er at de ville holde på abonnementene helt til sesong 2 kommer i oktober.

Men i løpet av mitt hele år som abonnent, er nok serien for lengst ute i sin helhet. Så Disney Plus velger strategisk å holde igjen på flere episoder, for å holde lenger igjen på abonnenter som abonnerer månedlig.

Hvilke strømmetjenester kan regne med å holde igjen på kundene sine, hvis de viser kundene sine så liten tillit?

Ikke konkurransedyktig

Mange forventet nok at Disney Plus skulle holde samme nivå av standard og service som Netflix og de andre strømmetjenestene har holdt til nå: Å slippe sitt eget originalinnhold i resten av verden samtidig, mens andrehåndsinnhold varierer fra land til land.

Utfordringen Disney må ha glemt med moderne strømming, er at når folk ikke får den tilgangen de forventer av tjenesten de kjøper, så går brukerne deres til andre kilder for å få tilgang på det innholdet de føler seg berettiget på.

Det må jo være dårlig business.

«Alle» er blitt gode til å bruke internett for det det er verdt. De tyr til piratsider som The Pirate Bay, billige strømmetjenester på nettet eller tilgang på den amerikanske Disney Plus gjennom forskjellige VPN-tjenester. Ikke fordi at det er lov, men fordi at Disney først har brukt enorme markedsbudsjetter på å friste dem til å se serier de ikke skal få se allikevel.

Vi er mange

De vil altså relansere og melke spenningen av noe som allerede er sendt i sin fulle helhet i andre deler av verden.

Abonnenter føler seg brukt og snytt.

Hvis Disney har ambisjoner om å være en reell konkurrent til Netflix, er minstekravet at de kan tilby det samme, rent teknisk.

Klarer Disney ikke å oppfylle de forventningene som Netflix har skapt til strømmetjenester blant forbrukerne, blant annet med simultant slipp av originalinnhold på plattformen, så kan de aldri bli en reell konkurrent til tjenester som følger disse prinsippene.

Ikke lanser en strømmetjeneste uten de godene strømmetjenestene innebærer.

Forstår seg ikke på fandom

En av årsakene til at folk ikke klarer å vente, er at de gjerne vil holde seg a jour med resten av fansen, og unngå spoilers på internetforum som Reddit og andre steder.

Dagens publikum er internasjonalt og globalisert, mens Disney Plus prøver på noe annet.

Siden internett, en evighet siden, har ikke fandom vært noe som skjer på et lokalt nivå lenger, men globalt.

Nordmenn ønsker derfor – naturlig nok – å kunne delta på like fote med resten av verden. Derfor kan jeg garantere at nordmenn allerede begynte å bruke torrentsider og VPN-er for å få tilgang på «The Mandalorian» for ett år siden, og når folk får nyss om at Disney Plus holder igjen på eget innhold, så vil de fortsette med dette.

Folk er mer enn villig til å betale for innhold, hvis de får muligheten. Men da må strømmetjenestene også levere. De har tross alt et evig varelager.