Prosjektleder Martin Eia-Revheim fra Sparebankstiftelsen DNB og kulturminister Abid Q. Raja med mulighetsstudien for gamle Nasjonalgalleriet. (Foto: Frode Larsen.)
– Et museumsobjekt i seg selv

Har overrakt plan for å åpne, utvikle og verne Nasjonalgalleriet

Publikumsaktiviteter på grunnplanet, ny inngang fra Tullinløkka og utvikling av et tilbud byen ikke har fra før, er blant forslagene til hvordan det gamle Nasjonalgalleriet kan brukes fremover.
Saken er Nasjonalmuseet inviterte til samtale om hvordan det gamle Nasjonalgalleriet fortsatt kan benyttes.

«Nasjonalgalleriet er en av landets viktigste bygninger, oppført som det første kunstmuseet i Norge», skriver Nasjonalmuseet i en pressemelding.

Dette er også utgangspunktet for grepene som nå foreslås – om å «åpne, utvikle og verne» det gamle museumsbygget.

Den nye mulighetsstudien for det gamle Nasjonalgalleriets fremtid ble i dag ble overrakt kulturminister Abid Q. Raja.

(Foto: Frode Larsen.)

Vil utvikle bygget

Mulighetsstudiens første del belyser hvordan Nasjonalgalleriet på best mulig måte kan utvikles og moderniseres på byggets premisser.

Sparebankstiftelsen DNB og Nasjonalmuseet har på oppdrag fra Kulturdepartementet hatt ansvar for å lede og finansiere arbeidet. Prosjektleder Martin Eia-Revheim, som er ansatt i Sparebankstiftelsen DNB, startet arbeidet i januar 2019.

– Hovedmålet for rehabiliteringen er å åpne, utvikle og verne Nasjonalgalleriet. Ambisjonsnivået for rehabiliteringen bør være langsiktig, med vekt på kvalitet, men med en praktisk tilnærming til hva som er nødvendig for videre drift og formidlingsarbeid, sier Martin Eia-Revheim.

I mulighetsstudien fremgår det at Nasjonalgalleriet bør «være en arena som skal fremme kunstens betydning i samfunnet, utfordre og inspirere til engasjement og deltagelse og skape ny innsikt og forståelse».

(Foto: Frode Larsen.)

Ikke gjort før

Det er gjort en analyse av ulike interessenters forslag til etterbruk. Et bredt og stort utvalg av aktører i kunst- og kulturfeltet – over 150 mennesker – har deltatt i én til én-samtaler.

– En rehabilitering vil gi muligheter for stor fleksibilitet og en rekke ulike utstillingsprogrammer. Et framtidig innhold må ha en tydelig rolle og profil, og representere noe vi ikke allerede har fra før, sier Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo.

Flere av innspillene foreslår tverrfaglige samarbeid mellom eksisterende institusjoner.

Nasjonalmuseet mener en ny måte å organisere utstillinger på kan gi nye perspektiver utover det hver enkelt institusjon kan tilby alene, og at det nye Nasjonalgalleriet vil kunne «utvide perspektivet gjennom tilgang til flere samlinger, ulike tradisjoner og fortolkningsmåter».

På den måten vil ønsker Nasjonalmuseet at det tidligere nasjonalgalleriet fortsatt fremme kunstens betydning i samfunnet.

– Jeg vil si tusen takk for arbeidet som er gjort med denne første mulighetsstudien, som vi selvsagt vil gå nøye inn i. Ut fra det vi har sett, reflekterer studien og ambisjonsnivået godt byggets historiske verdi og egenart. Jeg ønsker lykke til også med studiens neste fase, og er spent på forslagene som kommer der før sommeren, sier kulturminister Abid Q. Raja.

(Foto: Frode Larsen.)

Nye muligheter

Kartleggingen viser nye muligheter for bruk av bygningen. Blant annet at hele etasjen på grunnplanet, som aldri tidligere har vært åpen for publikum, kan taes i bruk. Det kan også legges et nytt serveringssted med kjøkken mot Tullinløkka, med muligheter for uteservering.

– Hvordan museumsbygningen på en bedre måte kan åpnes mot Tullinløkka har vært en diskusjon i mer enn 100 år. Området rundt Tullinløkka er i rivende utvikling og det er på høy tid å knytte Nasjonalgalleriet tettere til det øvrige bymiljøet, sier Eia-Revheim, og fortsetter:

– Dersom eksisterende innganger mot sør, vest og nord aktiveres kan arealer i bygningen benyttes uavhengig av hverandre. Da vil bygningen også få større åpenhet til omgivelsene rundt og bli mer tilgjengelig for alle publikumsgrupper.

(Foto: Frode Larsen.)

– Et museumsobjekt i seg selv

Nasjonalgalleriet er fredet, og Riksantikvarens fredningsvedtak vektlegger byggets verdi i nasjonsbyggingen etter 1814.

Nasjonalgalleriet ble bygget som det første kunstmuseet i Norge og er i kraft av sin historie og funksjon av nasjonal betydning.

– Bygningen er uttrykk for en tydelig idé. Den er et museumsobjekt i seg selv, sier Eia-Revheim.

I fredningsvedtaket fra 2012 la Riksantikvaren til grunn at bygningen er en del av fortellingen om Norge, og at den fortsatt skal være et visningssted for kunst.

– Det opprinnelige Nasjonalgalleriet, som sto klart i 1881, ble finansiert av Christiania Sparebank, som var forløperen til Sparebankstiftelsen DNB. Derfor har vi en spesiell interesse for at Nasjonalgalleriet også i fremtiden skal kunne romme aktiviteter og tilbud innenfor kunstfeltet, sier André Støylen, direktør i Sparebankstiftelsen DNB.

Del 2 av mulighetsstudien skal ifølge Nasjonalmuseet presenteres før sommeren 2021, og består av programforslag og modell for organisasjon, finansiering og drift.