Den entusiastiske Arbeiderpartiet-profilen Jan Bøhler fikk flere tusen støtteerklæringer da han meldte seg ut av politikken tidligere i høst. Nå er han tilbake, men som Senterpartiet-politiker. Her fra den muntlige spørretimen på Stortinget. (Foto: Cornelius Poppe/NTB.)
Tilbake i politikken

Jan Bøhler stiller til valg på Stortinget for Senterpartiet i 2021

Tusenvis organiserte seg i Facebook-grupper for at Ap-profilen skulle stille til gjenvalg på Stortinget neste år. Nå har Jan Bøhler sagt ja til å stille for Senterpartiet i Oslo i 2021.
Saken er Arbeiderparti-profil Jan Bøhler har sagt ja til å stille på stortingslista til Senterpartiet i Oslo ved valget neste år.

Det skriver han selv i en melding på Facebook torsdag morgen.

Bøhler valgte nylig å takke nei til gjenvalg på Stortinget for Oslo arbeiderparti, etter fire perioder som stortingsrepresentant. Nå takker han ja til å toppe stortingslisten til Senterpartiet:

– Jeg har ikke noe behov for å si negative ting om mitt gamle parti, og står fullt og helt for mine sosialdemokratiske grunnverdier, skriver han, og fortsetter:

– Senterpartiet har i de senere årene blitt mer og mer til et folkekjært grasrotparti med økende oppslutning blant småkårsfolk og vanlige arbeidsfolk landet rundt.

Les også: Jan Bøhler unngår ideologiske fallgruver på en forbilledlig måte

Hele brevet

Les hele brevet Jan Bøhler gikk ut med i forbindelse med Senterpartiet-påtroppingen her.

Siden jeg gikk ut og sa jeg ikke ville stille opp i noen nominasjonsstrid i Oslo Ap, har jeg fått tusenvis av støtteerklæringer som har varmet og motivert: «Vi kjenner oss igjen i deg», «Du er ombud for oss», «Du er ærlig» og «Du må fortsette». Etter hvert ble dette til en forpliktelse, noe jeg ikke kunne løpe fra.

Jeg har klippefast tro på de verdiene jeg har vokst opp med: Å ta ansvar. Å gjøre sin plikt, før man krever sin rett. Å stille opp for andre. Så hvordan kunne jeg fortsette å jobbe for disse verdiene? De senere årene har jeg prioritert kontakt med vanlige folk og arbeid i frivillige organisasjoner framfor å delta på mange partiinterne møter. Jeg har opplevd at Ap i likhet med mange andre partier er blir mer innadvendte. Da jeg tok opp dette i eget parti i sommer, var det ingen som lyttet. Tvert imot ble jeg beskyldt for å rakke ned på eget parti. Det eneste partiet som viste positiv interesse for min måte å tenke på, var Senterpartiet.

For meg handler nemlig politikk om å være til stede som tillitsvalgt for folk og velgere. Som stortingspolitiker er jeg en ombudsmann. Partiene er ikke målet, bare et middel. Lojaliteten skal ligge til alle menneskene vi representerer. Dette må vi huske på hver dag i alt vi gjør. Jeg har snakket mye med Trygve Slagsvold Vedum og Bjørg Sandkjær, som er leder i Oslo Sp, og deres nominasjonskomite om dette i det siste. De ønsker å støtte den ombudsrollen som jeg står for som politiker. Jeg har derfor sagt ja til å bli foreslått på førsteplass på stortingslista til Senterpartiet i Oslo ved valget neste år.

Jeg har ikke noe behov for å si negative ting om mitt gamle parti, og står fullt og helt for mine sosialdemokratiske grunnverdier. Men SP har i de seinere årene blitt mer og mer til et folkekjært grasrotparti med økende oppslutning blant småkårsfolk og vanlige arbeidsfolk landet rundt. Partiets tillitsvalgte framstår som utadvendte og lite preget av innavl, og evner å ta tak i saker som er viktige for mange velgere. Så for meg er skrittet til SP ganske kort og greit å ta. Mye av det jeg er opptatt av, vil jeg få bedre muligheter for å jobbe med der:

· Et land som henger bedre sammen. «By og land, hand i hand» er blitt en floskel med for lite innhold. Tvert imot har anklagene om at distriktene er imot alle reformer, eller om at Oslo arrogansen tar overhånd, blitt slynget i begge retninger. Vi må overvinne denne konflikten for å bygge landet vårt videre, og SP kan med sin troverdighet og støtte i distriktene ta en hovedrolle her. Jeg håper å kunne bidra til at partiet bedre binder sammen interessene til distriktsbefolkningen med behovene til vanlige folk i Groruddalen og andre steder i storbyene.

· Politikk handler for meg om rettferdighet, om fordeling og om å gjøre hverdagen for folk på Østkanten og ellers i Oslo lettere og tryggere. De siste årene opplever jeg at dette grunnleggende hensynet har måttet vike, enten det gjelder skatt, avgifter eller bompenger. Vi må ikke få et system der det er arbeideren, renholderen og folk med de laveste inntektene som sitter igjen med den største byrden, mens de som har råd til Tesla og passivhus får lettelsene. Jeg opplever at SP har vært klarere på dette enn de fleste partier. Rettferdig fordeling må gjennomsyre all politikk, også miljøpolitikken.

· For å skape tilhørighet og trygghet i en mer ustabil verden trenger vi å bygge opp nasjonalstaten og dens rolle. Det er nødvendig for en vellykket integrering at vi er klare på de verdiene nasjonen vår bygger på som full likestilling og å gjøre din plikt før du får din rett. Gode og trygge nasjoner med en sunn patriotisme gir best grunnlag for en god og trygg verden. Norge har store muligheter til å bygge opp det nasjonale eierskapet på mange områder, og slik sikre sin framtid. Da kan vi også bidra best til fred og utvikling i verden for øvrig. Jeg mener Sp har en god forståelse av nasjonalstatens betydning i en globalisert verden, uten å havne i isolasjon.

· Jeg er enig med Senterpartiet i at vi trenger et styringsdyktig regjeringsalternativ som ikke spriker for mye, og at dette bør bestå av SP og Ap. Det kan svekke folkestyret og Stortingets rolle når det dannes regjeringer der små partier presser gjennom sine særstandpunkter, selv om det store flertallet på Stortinget egentlig er imot det. Vi har sett flere eksempler på dette under Høyre-regjeringen, men også tidligere i den rødgrønne regjeringens periode. Saker som vedtas bør ha reelt flertall på Stortinget og dermed i folket.

· Det er også viktige enkeltsaker jeg vil få bedre støtte for i SP, bl a: – At Ullevål sykehus ikke må nedlegges og selges, men videreutvikles. Dermed vil også alle bydeler i Groruddalen få plass på nye Aker sykehus. – At vi trenger å ha praktiske jobber klare fra dag 1 når unge dropper ut av videregående. I dag er det kun 45 slike praksisbrev-plasser i hele landet, mens det trengs hundrevis bare i Oslos østlige bydeler. – At vi trenger en behandlingsreform for rusavhengige for å hindre overdosedødsfall og ødelagte liv. Ikke en avkriminalisering hvor alle, også barn og unge, skal kunne gå rundt med f eks 5 g kokain og 20 g hasj.

· Jeg står fortsatt for alt jeg lovte å kjempe for i valgkampen i 2017. I resten av denne stortingsperioden vil jeg være forpliktet av det partiprogrammet jeg gikk til valg på, også i eventuelle avstemninger der det måtte være i konflikt med SP’s standpunkter. Når jeg likevel allerede nå varsler at jeg sier ja til å være kandidat for SP i Oslo neste år, er det fordi det er nødvendig for å følge opp det svært mange har bedt meg om – å stille til valg i 2021 for å kunne fortsette å jobbe for velgerne og sakene jeg brenner for i fire år til.

· Jeg håper at jeg ved å være stortingskandidat neste år, kan bidra til at de mange tidligere AP-velgerne som satt hjemme ved partiets elendige kommunevalg i 2019, vil stemme og sørge for et nytt flertall. Jeg ønsker mitt gamle parti lykke til i valgkampen. Begge partiene må lykkes for å danne et regjeringsalternativ med tyngde. Jeg har ikke skiftet side i politikken, snarere tvert imot: Jeg tror jeg i Sp vil kunne jobbe enda bedre for mine folk og saker, og håper at de mange som hittil har støttet meg, blir med på veien videre.