Venstreradikal kunstpolitikk

Choi går til forsvar for en venstreradikal kunstpolitikk. «Armlengdes avstand» er i beste fall oppskrytt

Kunsthistoriker Paul Grøtvedt har skrevet flere bøker om kunst og er kunstkritiker i blant annet Document. Han er sterkt uenig med Subjekts redaktør om at prinsippet om «armlengdes avstand» er et viktig premissgrunnlag for den frie kunsten.
Kunsthistoriker Paul Grøtvedt har skrevet flere bøker om kunst og er kunstkritiker i blant annet Document. Han er sterkt uenig med Subjekts redaktør om at prinsippet om «armlengdes avstand» er et viktig premissgrunnlag for den frie kunsten.
Er det noe som stinker i denne sammenheng så er det kunstnerne som nå i 50 år har holdt politikerne på en armlengdes avstand, og det helt uten kunstfaglige behov, skriver Paul Grøtvedt.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Kunsthistoriker Paul Grøtvedt går hardt ut mot Subjekt-redaktør Danby Choi i debatten om «armlengdes avstand».

Danby Choi, redaktøren for Subjekt – et nettsted for etikk og estetikk, men som hovedsakelig skriver om kunst og kultur – har blitt provosert over at den blågrønne regjeringen nå ønsker mer styring over kunsten.

Ifølge redaktøren innebærer dette et brudd med et innarbeidet prinsipp om at politikerne skal holde seg i en «armlengdes avstand» fra kunsten.

Prinsippet ble introdusert på 70-tallet av kunstneraksjonen, som var dominert av politisk venstreradikale kunstnere.

Jeg var midt oppe i prosessen.

Annonse

Den gang forlangte de av staten en rekke økonomiske ordninger, samt at staten måtte holde seg unna den kunstneriske virksomheten.

Staten skulle bedre kunstnernes økonomi, og som takk fikk politikerne en klar beskjed om å holde seg unna kunsten.

Uberettiget, urimelig og unødvendig

En bedring av kunstnernes økonomi var selvsagt berettiget, men kravet om armlengdes avstand var både urimelig og unødvendig. Kunstens frihet ble allerede introdusert under opplysningstiden, den gang gjennom modernitetens gyldighetsfordeling, som legger grunnlaget for kunstens, moralens og vitenskapens selvstendighet og autonomi.

I denne tredelingen ligger det også at det enkelte gyldighetsområdet skulle respektere de andres virksomheter og ikke blande seg inn i deres ulike fagområder. Kunsten fikk dermed sin frihet og selvstendighet uten at det ble stilt krav om at politikerne skulle holde seg en armlengdes avstand.

Dette kravet representerer et radikalt brudd med gyldighetsfordelingen og er en regulær innblanding i det politiske fagfeltet. Her blander kunstnerne seg inn i politikken og begrenser det politiske handlingsrommet.

Helt uberettiget, og i strid med den faglige autonomien, setter kunstnerne munnkurv på politikerne.

Venstreradikal kunstpolitikk

Ved dette politiske grepet, som i sitt vesen var en venstreradikal kunstpolitikk, fikk kunstneraksjonen gjennomført et prinsipp som ga kunstneren full frihet til å drive politisk kritikk og indoktrinering, uten at deres egen kunst kunne bli kritisert ut fra andre politiske standpunkter.

Denne politiske skjevheten er ikke bare udemokratisk, men også et politisk dobbeltspill fra kunstnernes side. Det mest rettferdige burde være at prinsippet ble fjernet, for det finnes ingen kunstnerisk eller politisk legitimitet i kravet, men det finnes også en annen mulighet som kan gjenopprette likeverdet mellom kunsten og politikken.

Hvis ikke kunstnerne vil oppgi prinsippet om armlengdes avstand, kan politikerne introdusere sin egen variant, nemlig at kunsten må holde seg en armlengdes avstand fra politikken. Ordningen er demokratisk og skaper likeverd mellom de to parter. Da vil politikerne kunne si hva de mener om kunst uten å bli høvlet over og trakassert av kunstnere som følers seg krenket i sitt faglige sinnelag. Tiden er nå moden for et politisk oppgjør med denne særbehandlingen av kunstnerne.

Stinker

Er det noen som stinker i denne sammenheng så er det kunstnerstanden, som nå i 50 år har klart å holde politikerne på en armlengdes avstand, og det helt uten politisk legitimitet og kunstfaglige behov.

Jeg er ikke uenig i at kunsten skal være fri, eller at kunstnerne i visse henseender bør få offentlig støtte, men kunstnerne kan ikke kreve at politikerne må avstå fra å kunne ytre seg fritt om kunst. Det er et politisk krav, som er i strid med den faglige friheten og autonomien som kunsten selv eksisterer i kraft av.

Les også: Blågrønn regjering vil gi seg selv mer makt over kunsten. Det er illiberalt og bekymringsverdig, skriver Danby Choi

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog