Den føderale skattedomstolen BFH har sett på om technoklubber bør få lavere moms, slik som konsertarrangører i Tyskland gjør.
Blant saksøkerne, som mente de var blitt urettferdig behandlet, var den legendariske klubben Berghain.
Og de vant altså fram.
– DJ-er gjør mer enn å spille låter. De fremfører sine egne musikkstykker ved bruk av instrumenter, i utvidet forstand, og skaper nye lydsekvenser som har sin egen karakter, heter det i dommernes konklusjon 29. oktober.
Dermed kan nattklubber slippe unna med 7 prosent moms på billetter i stedet for 19 prosent, som har vært satsen så langt.
For klubbinstitusjonene er dette en god nyhet i et tungt år, der klubber har måttet holde stengt i over et halvt år på grunn av pandemien.
– En seier
Mangeårig DJ og klubbeier Ola Smith-Simonsen, som driver Jaeger i Oslo, kaller ordlyden i den endelige dommen for en seier.
– Samtidig ville noe annet være veldig rart, sier han til Subjekt.
Han påpeker at techno, som sjanger, lenge har vært diskriminert i slike spørsmål.
– Kanskje ikke så mye i Berlin, men i Tyskland generelt, og i Norge spesielt, så har techno gått under radaren for kunstnerisk virksomhet, sier han.
Annerledes i Norge
– Hvordan da?
– I Norge ble det ikke fastslått før i 2001 at det en DJ driver med er kunstnerisk virksomhet. Dette i forbindelse med merverdiavgiftsfritaket for kultur, sier han.
Også i Norge vil dette slå bedre ut ved momsutregningen, da kunstnerisk virksomhet er fritatt for merverdiavgift.
– Hvis en barista spiller musikk fra en CD, så faller det ikke innunder konsertbegrepet. Men hvis du har en DJ som mikser musikk, slik at det der og da oppstår noe unikt, så er det det, sier Smith-Simonsen.
