Det var en pakkis som skårte mål for Norge i går. Den må være vond å svelge for rasistene, skriver filmskaper Adel Khan Farooq. (Foto: Getty Images.)
Berisha og Zahid skårte for Norge

Det var to svartinger som sørget for at vi ikke tapte i går

Glem Abid Raja som skriker at han står på ski og går på fjellet for å fortelle folk hvor norsk han har blitt. For å bli ordentlig norsk må du spille på landslaget, skriver filmskaper Adel Khan Farooq.
Saken er Adel Khan Farooq kommenterer Norge-Østerrike 1-1.

En albish ga pasningen, og en pakkis puttet ballen i mål.

De var faktisk håpet som kunne sende det norske fotballandslaget videre.

To svartinger for Norge, altså.

Tenk på alle rasistene som fikk dette dilemmaet i fanget!

«Kan jeg likevel være glad når jeg hater de svartskallene som sto bak målet?»

Adel Khan Farooq er filmskaper og samfunnsdebattant. (Foto: Privat.)

Gjør Norge bedre

For landslaget er dette den mest høythengende «nordmannmarkøren».

De har tross alt gjort Norge som et samlet lag bedre. Utvilsomt. Se bare på hva de gjorde med fotballen i går.

Glem Abid Raja som skriker at han står på ski og går på fjellet for å fortelle folk hvor norsk han har blitt.

For å bli ordentlig norsk må du spille på landslaget.

Da går du fra å være bindestreks-nordmann til å hete Zahid, King, Moi, Berisha, og havner på linje som Ødegård, Haaland og Møller Dæhlie.

Du havner faktisk i samme nordmann-kategori som Marit Bjørgen, Tora Berger, Lasse Kjus, Kjetil Rekdal og Tore-Andre Flo.

Dette er så store navn at det pipler svette i nakken når jeg skriver.

Må utrette noe for å bli helt norsk

For det er ikke lett å være bindestreks-nordmann.

Som meg, en norsk-pakistaner.

Det kommer med den evige identitetskrisen. Du er norsk, men så er du også pakistaner. Du er somalier, men så er du også norsk. Du er alltid litt for svart for de hvite, og for hvit for de svarte.

Men for å komme opp enda et nivå, elite-nivået blant nordmenn, så var det noen som sa til meg at utlendinger og bindestreks-nordmenn måtte gjøre noe ekstra for Norge.

Når det er gjort, så spiller det ikke lenger rolle om man er muslim eller svart.

Enn så lenge kunne man dessverre ikke være fullblods nordmann.

Dette er jeg ikke helt uenig i.

Jeg har ikke tapt noe på å ikke være fullblods nordmann, men det er ikke til å stikke under en stol på at det følger skikkelige privilegier med hvis man havner på dette elite-nivået av en nordmann.

Så jeg beklager, men er du svart – med Zahid som etternavn – så er det liksom ikke helt nok å være født her og ha norsk pass.

Du må ha utrettet noe også.

For det er slik at hvite nordmenn utretter noe hver eneste dag så de slipper å ha det samme presset på seg.

Din hudfarge og bakgrunn gjør deg mindre verdig, nettopp fordi du har mer å bevise.

De tror det er krig

Da «Gutta på skauen» utførte geriljakrig mot nazistene under andre verdenskrig, ble de udødeliggjort som legender. Dette er historier om folkehelter som sto opp for landet sitt, og på ingen måte ville gi det fra seg uten kamp.

De var villige til å ofre seg for friheten.

Du vet den tingen du puster inn hver dag, den som gjør at du slipper å se deg over skulderen for å ha sagt noe, den som gjør at jenter kan være med jenter, eller som gjør at man kan tro på Gud, Allah eller være jøde, blir tatt for gitt.

Likevel hevder selverklærte datakrigere at de beskytter Norge mot en ny okkupasjon mot svartinger som skal ta over Norge og deretter hele verden. For det er jo ingen andre som okkuperer Norge mer enn det vi utlendinger og bindestreks-nordmenn gjør!

Benektes fortsatt norskhet

Det er derfor synd at kampen ikke gikk helt vår vei likevel. I seiersrus hadde rasistene tilkalt til råd og spurt om veien videre. Ville det være mulig å tillegge seieren til bare de hvite på laget? Kunne man sagt at Zahid og Berisha var kvotert inn? Eller kanskje adoptert?

Krigskorset er Norges høyeste utmerkelse, men anerkjennelse er den største belønningen som allmenheten kan gi. Den baserer seg på hva en gjør. Folk kan beundre deg for ditt intellekt, kunnskap eller evner, men det er sjelden at det kobles til din etnisitet, med mindre man representerer Norge.

Men selv når norske fotballspillere med King, Moi og Zahid på drakten legger ned en heroisk innsats for Norge eller ute i Europa, så finnes det fortsatt folk som benekter for at de er norske i det hele tatt.

Zahid, Berisha og mange svarte nordmenn har banet vei. De har kjempet på banen for Norge som om det var snakk om liv og død. De har vært villige til å ofre seg for Norge med flagget på brystet.

Spilte ikke for Kosovo

Vi stiller alle opp når vi trengs, akkurat som alle spillerne på nødlandslaget gjorde. Så man skal slippe å føle at man har noe å bevise for alle andre nordmenn.

Vi leverer og kommer til å levere når det trengs, selv om Abdi ikke er sjef for Oljefondet enda.

Vi skylder ikke noen en dritt!

Vi vil stille opp for Norge, uansett hva.

Vi vil ha ryggen til våre menn som er på fronten av alle livets aspekter, uansett hva.

I går spilte ikke Veton Berisha for Kosovo, og Ghayas Zahid spilte ikke for Pakistan. De kriget for Norge.

Og selv om vi kanskje er pakistanere, somaliere, marokkanere eller tyrkere innenfor husets fire vegger, så er vi nordmenn med en gang vi går ut døra.

Vi er en del av Norge.

Norge er oss

Tenk på det nesten gang du tror du vet alt om en svarting som kommer inn på kafeen du sitter på. Kjøper kebab fra en uncle-jhi når du er ute på fylla, får hjelp til å skrive jobb-søknad av en hijabie på Nav, får doseringen på sykehjem eller blir bistått av en politimann med svart skjegg.

For som kongen sa det:

Nordmenn tror på Gud, Allah, altet og ingenting.

Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.

Med andre ord: Norge er dere.

Norge er oss.