Idéer som inspirerer til handling

Kan en ideologi eller religion være farlig? Filosofen svarer

Lars Gule er filosof med doktorgrad og førsteamanuensis ved Oslomet, der han forsker og underviser blant annet på ekstremisme, flerkultur og islam. (Foto: Sonja Balci.)
Lars Gule er filosof med doktorgrad og førsteamanuensis ved Oslomet, der han forsker og underviser blant annet på ekstremisme, flerkultur og islam. (Foto: Sonja Balci.)
Svaret på spørsmålet er på ingen måte klart, skriver Lars Gule.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er I debatten påstås religioner og ideologier å være farlige. Filosof Lars Gule ser nærmere på påstanden.

Svaret på spørsmålet er på ingen måte klart – for det kan meningsfullt besvares med både ja og nei.

Det vil være avhengig av hva som menes med «farlig», og hvordan ideologien/teologien antas å kunne være farlig.

Idéer inspirerer handlinger

Selvsagt dreier det seg om islam – igjen.

Selv skrev jeg, i en kronikk i Utrop, blant annet følgende:

Annonse

«Kort sagt er islam en mangfoldig størrelse. For det første er ikke islam et subjekt, en aktør eller et levende vesen med formål og hensikter. Islam er en religion, en teologi – altså ideer. Islam blir en slags realitet bare gjennom tolkninger som så omsettes i praksis.

Det innebærer at islam ikke er farlig. Det er muslimer som – eventuelt – er farlige, avhengig av hvilke tolkninger av islam de legger til grunn.»

Det burde ikke være vanskelig å forstå at dette er korrekt. Men det er også bare en del av «sannheten» om ideologiers og religioners farlighet.

Et av poengene er at store ideologiske/teologiske systemer inneholder mye. En del av innholdet i slike systemer kan være farlig i den forstand at det inspirerer eller motiverer til overgrep og vold, til og med vold av grusomste slag.

Det er ikke vanskelig å finne tekstdeler i Bibelen og Koranen som oppfordrer til vold mot dem som bryter visse moralbud, eller tror på en feilaktig måte. Men det er jo også sant at teksten i seg selv ikke begår vold; at det er mennesker som gjør det.

Eller?

Ord som begås

Her kan man selvsagt også modifisere.

For det finnes ord og tekster som i seg selv er overgrep.

De utgjør åpenbart ikke fysisk vold, men er likevel konkrete angrep på mennesker – ved å krenke deres menneskeverd.

Det er derfor vi også har grenser for hva som kan sies, trykkes eller publiseres på annen måte. Disse grenene er både moralske, altså noe vi kritiserer og fordømmer, og juridiske, altså noe vi kan straffe i enkelte tilfeller (jamfør straffelovens § 185).

Det er likevel ikke ordenes farlighet på den ikkevoldelige, men likevel konkrete måten, de er opptatt av, de som mener at islam er farlig. Her synes man å mene at farligheten ligger i islam selv på en måte som uunngåelig vil få praktisk talt alle muslimer til å begå overgrep, eller i alle fall få dem til å godta at andre begår overgrep.

Tekst må alltid tolkes

Her kommer også sammenligningen med nazismen fort inn.

Nasjonalsosialistisk ideologi er i seg selv farlig fordi den påvirker alle nazister til å begå overgrep, mener man gjerne.

Utvilsomt kan både religioner (for eksempel jødedom, kristendom, islam) og ideologier (for eksempel marxisme, anarkisme, fascisme) inspirere og motivere ganske mange til å begå overgrep, vold og annen grusomhet mot andre, altså utover det å (eventuelt) være konkrete angrep på noens menneskeverd.

Og likevel, det er jo svært langt fra alle muslimer (eller jøder og kristne) som begår overgrep. Det var heller ikke alle nazister som begikk direkte voldelige overgrep mot andre.

Det er fordi ord og tekster alltid må tolkes.

Noen tolkninger virker ganske opplagte for alle som hører og leser. Derfor er det alltid er grunnlag for å kritisere og argumentere mot (spredning av) visse ord og tekster – altså ideologier/teologier. Nettopp fordi de kan (men ikke uunngåelig må) få voldelige konsekvenser.

Varierende kvalitet på tolkninger

Det er med andre ord to grunner til å forsøke å hindre spredning av visse ideologier/teologier, fordi:

1) de representerer overgrep i seg selv ved å uttrykke menneskeverdskrenkelser

2) de kan inspirere/motivere til konkrete voldelige overgrep/angrep på andre

Denne distinksjonen er viktig, også fordi en ideologis/teologis konkrete, fysisk farlighet bare kan komme til uttrykk ved at noen har blitt inspirert eller motivert.

Det innebærer at den som gjennomfører vold mot andre har tolket ideologien/teologien på en bestemt måte. Nettopp fordi alle ideologier/teologier – som omfattende (tanke-/idé)systemer – gir rom for ulike tolkninger, er den konkrete voldsfarligheten avhengig av at bestemte tolkninger blir etablert.

Nazismens folkemord kan være eksempel.

NSDAP fikk relativt stor oppslutning i Tyskland og hadde millioner av medlemmer. Likevel var ikke alle tolkninger av partiets – og førerens – politikk like åpenbare og med samme tilslutning fra alle partimedlemmene.

Hadde det vært tilfellet, ville det ikke vært nødvendig for det nazistiske lederskapet å holde folkemordene på jøder og romfolk, og de såkalte eutanasiprogrammene overfor handicappede, hemmelige.

Med andre ord: Det fantes ulike tolkninger av nazismen hvor de mest ekstreme – folkemorderiske – ikke var opplagte for alle.

På samme måte med religioner.

Det finnes tolkninger av jødedom, kristendom og islam som pålegger de sanne troende å nedkjempe egen religions fiender med makt og vold, gjerne ved bruk av tortur og massakrer.

Slike tolkninger kan ha vært dominerende til tider, men har neppe vært fullstendig enerådende (i alle fall ikke etter at disse religionene nådde en viss størrelse – for det skal noe til å uniformere meningene til hundretusenvis eller millioner av jøder, kristne eller muslimer).

Ja og nei

Derfor er svaret på spørsmålet om ideologier eller teologier kan være farlige, fortsatt både ja og nei. Av samme grunn er det også viktig å være nyansert når ideologier og religioner omtales.

Det er ellers interessant, og trolig uttrykk for manglende evne til refleksjon, at en del av dem som insisterer på at islam er farlig nettopp fordi de finner tekster som legitimerer overgrep og vold i Koranen, ikke ser at også andre ord og tekster kan inspirere og motivere til vold og overgrep.

Derfor vil de ha sin rett til å spre hat og rasisme/islamofobi mot muslimer i fred. Heller ikke når det oppfordres til voldelige overgrep og krig mot islam/muslimer oppfatter de dette som farlig, bare ytringer.

Nei, på tåpeligste vis mener man at det alltid er fiendens ord som er farlige, ikke ens egne.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar