Rettssaken om byggingen av minnestedet startet opp igjen i Ringerike tingrett torsdag. Da vitnet to Utøya-naboer som er positive til stedet.
– Hver gang det kommer opp noe negativt om hendelsen, så synes jeg særlig ikke de pårørende, etterlatte og overlevende fortjener det. De fortjener ro. Det er snart ti år siden den verste hendelsen i Norge siden krigen. Det fortjener et minnesmerke, sa Oddvar Hansen.
Hansen ble beskutt da han reddet ungdommer og hjalp politiet ut til Utøya for 9,5 år siden. Selv føler han at det er «et overveldende flertall» av naboene som ønsker minnestedet velkommen.
– Utøya får vi ikke flyttet uansett. Saken fortjener et minnesmerke. Jeg har ingenting negativt å komme med rundt det. Jeg håper vi får noe å forholde oss til og blir ferdig med det, sa han.
Reagerer på mediedekning
Liv Fagerhøi har vært talsperson for naboene som er positive til et minnested for 22. juli på Utøyakaia.
– Det var veldig fint å være en positiv stemme til denne saken fordi jeg visste at vi var veldig mange som så positivt på dette. Jeg synes det ble fremstilt veldig ensidig i mediene, som at Utstranda vel uttalte seg på vegne av alle naboene og at alle naboene var imot. Det kjentes feil for meg, forklarte Fagerhøi i retten.
– I utgangspunktet var det ikke viktig for meg personlig å ha det, fordi jeg føler det er så stort skille mellom de sterkt berørte og oss, men jeg har veldig stor forståelse for at det skal være et minnested. Jeg kjenner at hjertet mitt blør for alle som har vært personlig rammet av dette, sa hun.
Hun fortalte også hvordan tvisten om minnestedet har skapt dårlig stemning og splid i nabolaget.
– Det er helt greit at vi er uenige i saken, men det er slitsomt.
Rømte fra byggestarten
Tre av de 16 naboene som har gått til søksmål for å stoppe minnestedet, forklarte seg i retten torsdag. For ekteparet Maria og Dag-Kjetil Holtane-Berge ble byggestarten såpass vanskelig at de flyttet til Oslo.
– Vi synes det har vært for vanskelig å være der. En ting har vært prosessen, men for oss var det byggestarten som gjorde at det ble vanskelig. Å se det hver dag er som et slag i hverdagen, sa Maria Holtane-Berge, som er leder i Utstranda vel.
– Vi er utrolig glad i den tomta i Hole. Da vi flyttet dit, var det for å få fred og ro utenfor bykjernen. Vi ønsket et trygt og godt oppvekstmiljø for barna våre, noe vi føler vi ikke har fått. Det har preget oss vanvittig. Vi har ikke visst hvor vi skal gjøre av oss, fortsatte hun.
Den tredje naboen som er part og avga forklaring torsdag, var Brede Johbråten, som driver Utvika camping. I tillegg forklarte Jørgen Watne Frydne, daglig leder i Utøya AS, seg.
Dette er saken
16 naboer har saksøkt staten og AUF for det planlagte minnestedet for 22. juli ved Utøyakaia. De mener at vedtak om oppføringen av minnestedet er i strid med tålegrensa i naboloven, samt med retten til privatliv, noe AUF og staten avviser.
Det planlagte minnestedet skal bestå av en trapp og 77 tre meter høye søyler i bronse – én for hver av de 77 personene som ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya. Lengden blir på 26 meter.
Naboenes advokat Ole Hauge Bendiksen har sagt at etableringen av minnestedet vil representerer en betydelig risiko for utvikling av skade, lidelse og ubehag for naboene. Staten erkjenner at bygging av minnestedet kan påføre ulemper, men ikke skade.
Trolig ferdig før rettskraftig dom
I november avgjorde Borgarting lagmannsrett at byggingen av minnestedet kan fortsette inntil domstolene har avgjort kravet om å stanse det helt.
Dermed kommer minnestedet etter all sannsynlighet til å være ferdig bygget før en rettskraftig dom foreligger. Naboene har varslet at de er beredt til å ta saken helt til Høyesterett og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).
Rettssaken startet 30. november, men ble utsatt etter fire dager som følge av sykdom. Resten av saken behandles fra torsdag og fram til 15. januar. Det skal føres i alt 27 vitner.
