Se bildene

Nå forsvinner denne utsikten for alltid

Utsikten fra Høyblokken i regjeringskvartalet er ikke som den en gang var. Nedenfor sees restene av Y-blokken, det tidligere Deichmanske bibliotek og Trefoldighetskirken. Nå begynner rehabiliteringen av bygget som tidligere huset Statsministerens kontor, noe som markerer starten på gjenreisingen av regjeringskvartalet. (Foto: Lise Åserud/NTB.)
Utsikten fra Høyblokken i regjeringskvartalet er ikke som den en gang var. Nedenfor sees restene av Y-blokken, det tidligere Deichmanske bibliotek og Trefoldighetskirken. Nå begynner rehabiliteringen av bygget som tidligere huset Statsministerens kontor, noe som markerer starten på gjenreisingen av regjeringskvartalet. (Foto: Lise Åserud/NTB.)
Høyblokkens toppetasjer rives, og med det er byggingen av det nye regjeringskvartalet i gang – nesten ti år etter terrorangrepet.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Gjenreisingen av regjeringskvartalet er i gang.

På innsiden ligger gamle kabler og takplater i hauger, og nedenfor sees krateret av betong og armeringsjern der Y-blokken en gang lå.

Det begynner å bli lenge siden norske statsministre kunne ta imot utenlandske gjester og vise fram den storslåtte utsikten over Oslo fra toppetasjen på Høyblokken.

Denne uken startet arbeidet med å rehabilitere bygget, som ble rammet av bomben 22. juli 2011.

Det markerer starten på gjenreisingen av regjeringskvartalet.

Annonse

– Det blir et krevende prosjekt, men jeg gleder meg. Jeg syns det er spennende å være med på arbeidet med et sånt signalbygg, sier assisterende prosjektleder Carsten Spannagel i Statsbygg.

Første skritt er å fjerne de to øverste etasjene på Høyblokken.

Disse ble bygd på slutten av 1980-tallet, og det er bestemt at bygget skal tilbake til sin opprinnelige høyde fra 1958: 15 etasjer fordelt på 48 meter.

I løpet av de neste månedene vil Oslo-folk kunne se de to etasjene forsvinne, før hele bygget dekkes av stillas og et midlertidig tak.

I 2024 skal blokken stå ferdig, og Justis- og beredskapsdepartementet flytte inn.

Sjefingeniør og assisterende prosjektleder Carsten Spannagel i Statsbygg viser fram 16. etasje, nest øverst i Høyblokken. De to øverste etasjene i bygget skal rives og bygget får 15 etasjer, slik det opprinnelig hadde. – Målet er å bevare det opprinnelige fasadeuttrykket, sier Spannagel. (Foto: Lise Åserud/NTB.)

Teak og betong

Det er Statsbygg som har ansvaret for byggeprosjektet, mens Skanska er entreprenør.

Nå skal de gjøre den over 60 år gamle Høyblokken om til et moderne kontorbygg i tråd med tegningene fra Team Urbis.

Fasade og sandblåste betongkunstverk, blant annet av Carl Nesjar og Pablo Picasso, skal tas vare på.

Det samme skal gamle vinduer av teak – så langt det lar seg gjøre.

– Målet er å bevare det opprinnelige fasadeuttrykket, sier Spannagel.

Dersom det ikke er nok teak har Statsbygg og Riksantikvaren avtalt at det er fasaden ut mot Akersgata som skal prioriteres.

Blant utfordringene blir å få plass til lufting og isolasjon etter dagens standarder, samtidig som man bevarer det opprinnelige uttrykket i Erling Viksjøs arkitektur, forteller Spannagel.

– Det blir en balansegang mellom vernekrav og modernisering, sier han.

På toppen av bygget skal takpaviljongen, som opprinnelig var en del av bygget, gjenreises.

Ingen flere norske statsministre skal ha kontor her. Nå skal de to øverste etasjene i Høyblokken rives, og når bygget er restaurert er det Justis- og beredskapsdepartementet som flytter inn. (Foto: Lise Åserud/NTB.)

22. juli-senteret

Høyblokken har vært norske statsministeres høyborg siden 1958, men det ble det brått slutt på med terroren 2011.

Etter mye fram og tilbake ble det i 2019 bestemt at statsministeren ikke får komme tilbake til den storslåtte utsikten over Oslo.

Det er besluttet at 22. juli-senteret skal ligge i bygget, og da kan ikke Statsministerens kontor (SMK) også holde til der, ifølge regjeringen.

Justisdepartementet skal i stedet flytte inn i den restaurerte blokken, mens SMK vil få nye lokaler i den nye D-blokken, sammen med Utenriksdepartementet.

Planen er at alle departementene, utenom Forsvarsdepartementet, skal flytte inn i regjeringskvartalet innen 2029.

Daværende statsminister Jens Stoltenberg viste fram utsikten fra kontoret sitt i Høyblokken til tidligere president Barack Obama da han var i Oslo for å ta imot Nobels fredspris i desember 2009. Halvannet år senere ble regjeringskvartalet rammet av en bombe. (Arkivfoto: Håkon Mosvold Larsen/NTB.)

Kostbart

1,3 milliarder kroner er satt av i budsjettet for i år for å starte byggearbeidene i regjeringskvartalet. Første byggetrinn skal etter planen pågå fram til 2025 og har en kostnadsramme å 20,5 milliarder kroner. I tillegg til rehabilitering av Høyblokken vil det i dette trinnet bygges to andre blokker (A og D). Dessuten gjøres det omfattende arbeider under bakken.

De to neste byggetrinnene omfatter ytterligere tre blokker, men det er ikke beregnet hvor mye det vil koste, og Stortinget må vedta de neste byggetrinnene før de kommer i gang.

En ekstern kvalitetssikring anslår at den forventede kostnaden for hele prosjektet blir 24,1 milliarder kroner. Men under budsjettbehandlingen i fjor høst var en samlet opposisjon kritisk til de høye kostnadene. Arbeiderpartiet ba regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan kostnadene kunne kuttes.

Et kunstverk i sandblåst betong laget av Pablo Picasso og Carl Nesjar befinner seg ved siden av heissjakta. Dette og flere andre kunstverk, som er en del av Høyblokken, skal tas vare på. (Foto: Lise Åserud/NTB.)
Fasaden på Høyblokken skal bli mest mulig lik slik det opprinnelig var da bygget sto ferdig i 1958. Innvendig skal det bygges moderne kontorer. Etter planen skal bygget være ferdig for innflytting i 2024. (Foto: Lise Åserud/NTB.)
Slik skal det nye regjeringskvartalet se ut når det etter planen står ferdig i 2029, etter tegningene til Team Ubis. Den totale kostnaden for hele prosjektet er ikke kjent, men byggetrinn 1 er vedtatt av Stortinget. (Foto: Statsbygg/Team Urbis/NTB.)
Høyblokken skal tilbake til sin opprinnelige arkitektoniske form, slik det var da det sto ferdig i 1958. Det betyr at de to etasjene som ble bygget på i 1990, skal rives. Høyblokken er satt skal etter planen stå ferdig i 2021. Utsikten viser der området der hvor Y-blokken en gang var. (Foto: Lise Åserud/NTB.)

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser