Derfor satser Subjekt på spill

Spill er Norges største kultureksport. Mediene svikter i formidlingen av dette

Det var bred enighet om at «Hades» var årets spill i 2020. Spillet er et tydelig eksempel på videospill som kunst, skriver Paul Omar Lervåg. (Foto: Supergiant Games.)
Det var bred enighet om at «Hades» var årets spill i 2020. Spillet er et tydelig eksempel på videospill som kunst, skriver Paul Omar Lervåg. (Foto: Supergiant Games.)
Vi kan naturligvis ikke løse problemet, men Subjekt ønsker å bidra til å anerkjenne gamingkulturen og utvide samtalen om spill.
Sjanger Dette er en kommentar. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Subjekt oppretter ny spillkategori. Fremover vil du kunne lese gamingnyheter og -anmeldelser i Subjekt.

I Kulturdepartementets rapport om dataspill skriver regjeringen at de ønsker å løfte området som selvstendig kulturuttrykk, kunstform, næring og fritidsaktivitet.

At regjeringen tar videospill på alvor er svært gledelig, men hvor er norske medier?

Gaming og spillkultur er svært utbredt i Norge, og likefullt skuffende underdekket.

Heldigvis finnes nisjemedier som Pressfire.no, Gamer.no og Gamereactor.no, og nå får de økt konkurranse fra Subjekt, som utvider med ny kategori om spill.

Annonse

Subjekts lesere vil derfor se et økt søkelys på videospill som kultur i 2021.

Dette er grunnen.

Bilde fra spillet «Conan Exiles». (Foto: Funcom.)

Manglende mediedekning

Det nærmer seg flere tiår der videospill har vært et dominerende kulturuttrykk verden over, også i Norge.

Derfor er det underlig at kulturuttrykket ikke skrives mer om.

I Kulturrådet-rapporten «Kunst i tall» (2018) kommer det frem at videospill var Norges største kultureksport, og vi spiller ikke mindre under koronapandemien.

Drivkraften bak dette er norske selskaper som Funcom, med store lanseringer som «Conan Exiles» og «Mutant Year Zero».

Vil du skrive om spill i Subjekt? Send et kort motivasjonsbrev til Subjekts redaktør

Det internasjonalt anerkjente spillet «Assassin’s Creed: Valhalla» har lagt sin handling til Rogaland og Hordaland. (Foto: Ubisoft.)

En forbigått kulturbegivenhet

Pressedekningen var heller ikke tilstrekkelig da «Assassin’s Creed: Valhalla» ble lansert av Ubisoft 10. november i fjor.

Ikke bare var deler av spillets handling satt til Rogaland og Hordaland, men spillet handlet om norske vikinger i England.

Vi kan heller ikke glemme at den norske artisten Einar Selvik lagde musikk til spillet.

Man burde ha sett flere innslag hos rikskringkasterne, så vel som riksmediene, som forklarer hvilken betydning dette har for norsk kulturliv og annen næring.

Alt vi fikk var en spillanmeldelse og artikler som nevnte spillet i forbifarten.

Les også: Storslagen på PC, søppel på Xbox

The Gathering er verdens nest-største datatreff og arrangeres årlig på Hamar. (Foto: Vidar Ruud/NTB.)

Videospill fortjener mer dekning

Videospill er såpass utbredt at NRK burde hatt et fast tv-program om gaming.

Gamere fortjener dessuten spalteplass i mediene, selv om de er svært dyktige til å lage eget innhold på demokratiserte plattformer som Youtube.

For dersom mediene ikke inkluderer dem, er det mediene selv som vil tape. Mot techgigantene.

Film og tv anerkjennes som en del av høykulturen, og som viktig kulturarv.

Videospill derimot, blir behandlet som et underlegent kulturprodukt uten varig betydning for den norske kulturen.

Til tross for at historien har vist at både film og tv en gang ble utsatt for den samme behandlingen.

Vinnerne av verdensmesterskapet i «League of Legends» i 2019. (Foto: Joao Ferreira.)

Større enn Super Bowl

Videospill er ikke et tidsfordriv som de unge kaster bort tiden på.

Globalt har e-sport mange, mange utøvere, og stadig flere næringer kretser seg rundt gaming.

Business Insider kunne blant annet avsløre at «League of Legends»-finalen hadde over 100 millioner seere i 2019.

Det er en stor begivenhet som lett konkurrerer med store sportsbegivenheter, som Super Bowl, som hadde 98,2 millioner seere det samme året.

Norge har dessuten Fortnite-spillere på verdenstoppen, faktisk den regjerende verdensmester, og flere dyktige e-sport-spillere som konkurrerer på toppnivå.

Egenreklame: Støtt Subjekts spill-satsing ved å abonnere på Subjekt Pluss

Fra det helt unike spanske 2D-spillet «Gris», lansert i 2016. (Foto: Nomada Studio.)

Kunstrevolusjonen videospill

Videospill kan og bør dessuten snart anerkjennes som en hybrid av flere kunstformer, slik filmen har audiovisuelle kvaliteter.

Spillene har lyd og bilde, som filmen, men inkluderer dessuten interaktiv historiefortelling i én og samme pakke.

Det som gjør videospill helt unikt, er at spilleren gis handlekraft i historien.

Mens film og tv er en relativt passiv opplevelse, er videospill et uttrykk der deltakeren må bidra.

Videospill er dessuten den første kunstformen som bruker 3D-grafikk og koding for å skape et nytt uttrykk.

Dets potensiale blir derfor endeløst, og skaper muligheten til å fortelle historier på en måte romanen og filmkunsten ikke kan by på.

Betrakteren en del av kunstverket hun eller han betrakter – det er en revolusjonerende nyvinning ikke mange har tatt innover seg.

Men videospill står ikke stille, og utvikler seg stadig.

Med virtual reality (VR) vil innlevelsen i videospill inkludere førstepersons perspektiv.

Det betyr at historien ikke bare drar oss inn, men at vi kan bli satt i en annen persons perspektiv. Det vil ikke bare revolusjonere videospill, men måten vi mennesker skaper forståelse for hverandre.

Artikkelen er oppdatert 13. januar med en tilleggsopplysning: Det var Pressfire.no som sammenlignet ulike rapporter og kom fram til at videospill er Norges største kultureksport.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar