Biseksuelle presses inn i skapet

Det er på høy tid at de skeive miljøene tar bifobi på alvor

Artikkelforfatteren, Marianne Stornes, er styremedlem i Visible Trondheim. Organisasjonen jobber for bifiles synlighet i likestillingskampen: – Det er på tide at vi får et tilbud, at vi ikke blir utfryst fra skeive miljøer, og at de skeive miljøene tar bifobi på alvor, skriver hun. (Foto: Getty Images.)
Artikkelforfatteren, Marianne Stornes, er styremedlem i Visible Trondheim. Organisasjonen jobber for bifiles synlighet i likestillingskampen: – Det er på tide at vi får et tilbud, at vi ikke blir utfryst fra skeive miljøer, og at de skeive miljøene tar bifobi på alvor, skriver hun. (Foto: Getty Images.)
Bifile er blant de med dårligst livskvalitet i Norge. Vi er fattigere og har dårligere mental helse. Og selv om vi er dobbelt så mange som lesbiske og homofile kombinert, finnes nesten ingen tiltak for oss, skriver styremedlem i Visible Trondheim, Marianne Stornes.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Biseksuelle presses inn i skapet, skriver Marianne Stornes.

Det å være skeiv er sterkt korrelert med redusert livskvalitet.

Det kommer svart på hvitt frem i Statistisk sentralbyrås undersøkelse om livskvaliteten i Norge.

Skeive kommer dårligst ut i SSB-undersøkelsen, hvor hele 34 prosent oppgir at de er lite tilfredse med livet.

En av tre skeive opplever i liten grad mestring i livet, mot en av fem heterofile.

Annonse

Det som er virkelig interessant er å se hvordan tallene er for bifile.

Bifile scorer dårligere enn både lesbiske og homofile på nesten samtlige punkter.

Bifile har dårligere råd enn andre skeive, bifile har både dårligere psykisk og fysisk helse enn andre skeive, og færre bifile opplever å ha givende sosiale relasjoner enn lesbiske og homofile.

Dette er de samme resultatene som kom fram i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) sin levekårsundersøkelse fra 2013, og vi ser helt tydelig at veldig lite har skjedd for bifiles levekår de siste sju årene.

Marianne Stornes er styremedlem i Visible Trondheim, en organisasjon som jobber for bifiles synlighet i rettighetskampen. (Foto: Privat.)

Presses inn i skapet

Bifile forteller at de blir ekskludert fra, og mottar hets i, både heterofile miljøer og skeive miljøer.

Vi opplever igjen og igjen at bifile blir sett ned på som «ikke skikkelig skeive», at bifili er et «steg på veien til å bli ekte skeiv», eller at vi «kommer til å bli hetero til slutt».

Vi møter altså stigma fra begge sider.

At heterofile diskriminerer alle skeive kommer ikke som noen bombe, men det skeive miljøet er ikke noe bedre.

Det skal ikke mye swiping på Tinder til før en kommer til bifobiske uttalelser, og bifile forteller om stygge kommentarer når de er åpent bifile på skeive sosiale sammenkomster.

Derfor velger mange bifile å være i bi-skapet både på jobben og i sammenhenger der andre skeive opplever at de kan være seg selv.

Bifile presses inn i skapet når de får seg kjæreste, der kjønnet på kjæresten blir antatt som fasit.

På denne måten blir bifile usynliggjort, og mange føler de får rett når den bifile endelig «velger side».

Utfordrer Fri

Bifile mangler et godt sosialt miljø i større grad enn lesbiske og homofile, og vi ser at store organisasjoner som Fri mer eller mindre ikke tilbyr noe for bifile.

Flere bifile har opplevd bifobi på arrangementer i regi av Fri, og til tross for at fakta har vært på bordet i sju år, har det ikke skjedd noe endring i organisasjonslivet.

Bifile fortsetter å bli dyttet unna, og omtales som en minoritet, til tross for at bifile er nesten dobbelt så mange som lesbiske og homofile kombinert.

Det er mulig Fri anser oss som en minoritet i Fri, men da bør Fri gå i seg selv og finne ut hvorfor den største gruppen skeive oppleves som en minoritet.

Det er på tide at organisasjonene og støtteapparatene for skeive tar dette på alvor.

SSBs rapport viser klart og tydelig at bifobien vi møter har reelle negative konsekvenser for bifile i Norge i dag.

Det er på tide at vi får et tilbud, at vi ikke blir utfryst fra skeive miljøer, og at de skeive miljøene tar bifobi på alvor.

En versjon av artikkelen ble først publisert i det skeive tidsskriftet Blikk.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar