«Filosofisk» forvirring

De som vil avskaffe ordet «kvinne» går patriarkatets ærend

Bioteknolog Christina Ellingsen, religionsviter Anne Kalvig og forsker Benedicthe Lyngås utgjør styret i den norske avdelingen av den internasjonale kvinneorganisasjonen WHRC. I denne artikkelen svarer de på Paul Omar Lervågs kommentar i Subjekt om transdebatten. (Foto: Daniel Knighton/Getty.)
Bioteknolog Christina Ellingsen, religionsviter Anne Kalvig og forsker Benedicthe Lyngås utgjør styret i den norske avdelingen av den internasjonale kvinneorganisasjonen WHRC. I denne artikkelen svarer de på Paul Omar Lervågs kommentar i Subjekt om transdebatten. (Foto: Daniel Knighton/Getty.)
Mennesker kan identifisere seg som hva de vil, men problemene oppstår når samfunnet innfører denne logikken i språk og lovverk, skriver Anne Kalvig, Benedicthe Lyngås og Christina Ellingsen.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Styret i WHRC Norge svarer Paul Omar Lervåg i transdebatten.

Man trenger ikke å ha lest Saussure for å forstå noe så banalt som at språket er sosialt og i stadig endring.

Paul Omar Lervåg har imidlertid misforstått både Saussure og flere andre filosofer for å argumentere for transideologien.

9. februar skriver Lervåg i Subjekt at ord er sosialt bestemt, og det stemmer. Men det er ikke det som menes med at språket er sosialt.

Det Lervåg beskriver er snarere privatspråk, som er et språkfilosofisk begrep lansert av Ludwig Wittgenstein. Og privatspråket er en umulighet, fordi språkbeherskelse involverer å følge regler.

Annonse

Språktyranni

Kort og godt må en språkbruker kunne språkreglene, som er sosialt bestemt, og kunne følge dem på korrekte måter for at språket skal kunne fungere.

Transaktivister synes derimot å mene at privatspråk er mulig.

Eller, de synes å mene at deres private språk bør påtvinges alle andre.

Det er fordi de har forlest seg på Judith Butler og andre poststrukturalister.

Butler har fortalt dem at språk og kjønnsidentitet er en teaterforestilling de selv kan regissere, og at dette er «frigjøring».

Et godt eksempel på dette er nå som «mor», «far», «mann» og «kvinne» nå skal skrives ut av norsk forvaltningsspråk, lovtekster, og så videre.

Men er det «medfølelse» eller «frigjørende», som Lervåg synes å tro, å på denne måten gå på kollisjonskurs med den gjengse språkfølelse?

Nei, det er verken sosialt eller inkluderende. Det er heller ikke demokratisk. Det er språktyranni.

Mangler ikke medfølelse

Det Lervåg har rett i, er at debatten blant annet handler om språk.

Det han ikke har rett i er at det er opplagt at vi skal legge om lover, forvaltning og infrastruktur etter noe en liten klan kaller «kjønnsidentitet», framfor å strukturere det etter kjønn der det er hensiktsmessig (for eksempel i forbindelse med sport, garderober og reproduksjon).

Han har heller ikke rett i at de som mener kjønn er en biologisk realitet, en realitet som har mening både på samfunns- og individnivå og som bør reflekteres i språket, mangler medfølelse eller humanitet.

Kvinneorganisasjonene utelatt

Ingen kvinneorganisasjoner ble hørt før Lov om juridisk kjønn ble vedtatt, selv om det er en lov som berører alle, og særlig kvinner og barn.

Det er Lov om juridisk kjønn som er kjernen i denne diskusjonen, det er med henvisning til den at «kjønnsidentitet» erstatter kjønn i stadig flere sammenhenger.

Og det er derfor den vi må snakke om.

For gender-ideologien handler om så mye mer enn språk.

Den griper inn i folks liv.

Går patriarkatets ærend

WHRC er en verdensomspennende organisasjon som kjemper for jenters og kvinners rett til å eie sine historier, og å beskrive virkeligheten slik vi kvinner erfarer den.

Vi har nå en voldspandemi mot kvinner.

Uten ordet kvinne i språket er det ikke lenger mulig å gjøre analyser og statistikk av undertrykkingen, utbyttingen, voldtektene, drapene som begås mot kvinner bare fordi de er kvinner.

De som vil avskaffe kvinne som ord, vil tilsløre at kvinne er en klasse i biologisk, materiell og økonomisk forstand. De som vil avskaffe ordet kvinne går patriarkatets ærend.

Benedicthe Lingås

Anne Kalvig

Christina Ellingsen

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar