Først: All ære både til Subjekt, Danby Choi og hans medarbeidere, som har satt seg fore å drive kritisk kulturjournalistikk.
På linje med andre områder trenger kulturfeltet journalister som graver i økonomi, politikk og makt, slik at viktige samfunnsforhold både blir belyst og satt under debatt.
Les også: Medietilsynet trenger nye briller, skriver Danby Choi
Mediestøtten bidrar til mediemangfoldet
Både bredde- og nisjemedier, nasjonale og lokale medier, er viktige for det mediemangfoldet vi har i Norge.
Heldigvis er vi ganske godt forspent, både når det gjelder avsender- og bruksmangfold, viser nylige rapporter fra Medietilsynet.
At Norge gjennom mange år har hatt ulike statlige mediestøtteordninger, har ganske sikkert bidratt til at vi både har et bredt medietilbud, og at innbyggerne tar det i bruk.
Mediestøtteordningene er utformet for å ivareta statens grunnlovfestede ansvar for å fremme ytringsfrihet og demokrati gjennom å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.
Produksjonstilskuddet er den største direkte støtteordningen.
Formålet med ordningen er å legge til rette for den brede samfunnsdebatten, og å holde befolkningen bredt og generelt orientert om ulike samfunnsspørsmål.
Det er ikke statens oppgave å ta stilling til hva en avis skriver om, eller om journalistikken er god og dårlig. Det er helt og holdent redaktørens ansvar. Men likevel er det rimelig at det stilles noen innholdskrav til aviser som mottar tilskudd, for å sikre at ordningens formål blir ivaretatt.
Støtteberettigede aviser må rette seg mot allmennheten
For at medier skal kvalifisere for støtte, må de holde allmennheten orientert om nyheter og aktuelle saker, og bidra til samfunnsdebatt.
De må ha en tilstrekkelig andel stoff som er dagsaktuelt og politisk og/eller demokratisk relevant.
Med demokratisk og politisk relevant stoff, menes temaer som er egnet til å holde den generelle borger kontinuerlig og bredt orientert om saker innenfor politikk og samfunn, herunder næringsliv og kultur.
Støtteverdige publikasjoner må ha en klar forankring i det journalistiske samfunnsoppdraget om å overvåke ulike maktinstanser i samfunnet, og gi befolkningen den informasjonen og kunnskapen de trenger for å kunne opptre som borgere i samfunnet og delta aktivt i demokratiske prosesser.
I dette ligger et krav om en viss andel «harde nyheter», det vil si nyheter som informerer om demokratiske og offentlig relevante saker og utviklingstrekk.
De fleste brede, allment orienterte nyhetsmediene kombinerer en miks av harde nyheter fra ulike samfunnsområder med lettere livsstils- og underholdningsstoff, og dekker dermed funksjoner utover de rent samfunnsorienterte.
En redaksjonell tilnærming som forener samfunnsrelevante nyheter, opinionsbygging og populær, mer opplevelsesorientert informasjon, treffer bredt og bidrar dermed til bruksmangfold.
Publikasjoner som for eksempel kun inneholder rent underholdningsstoff eller kun retter seg mot leseren som forbruker eller privatperson, fyller ikke den samme funksjonen for den åpne og opplyste offentlige samtalen, og får derfor ikke statlig støtte.
Forskrift og forvaltningspraksis bør samsvare
I forskriften er det krav om at tilskuddsberettigede publikasjoner må ha en bredde både i sjangersammensetning og temaer, med dagsaktuelt og politisk og/eller demokratisk relevant stoff fra flere samfunnsområder.
Gjennom mange år har det likevel vært forvaltningspraksis for å gjøre unntak for riksdekkende nisjemedier innenfor politikk, økonomi og/eller samfunnsliv, slik at de har fått tilskudd selv om de ikke kan sies å ha et bredt tilbud av nyhets- aktualitets- og debattstoff fra ulike samfunnsområder.
Begrunnelsen har vært at disse mediene bidrar til mediemangfoldet, og har en viktig funksjon i å bidra til samfunnsdebatten innenfor sine respektive områder.
Dette har også kommet publikasjoner med kulturstoff til gode – som Morgenbladet og Dag og Tid.
Som Choi skriver i sitt innlegg, er det altså per i dag ikke samsvar mellom forskrift og forvaltningspraksis.
Medietilsynet har ved flere anledninger påpekt at dette er uheldig, og bør endres.
Medietilsynet mener som sagt at nisjepublikasjoner kan være viktige bidrag til mediemangfoldet. Men de har ofte et begrenset markedspotensial, og statlig støtte kan derfor være avgjørende for at slike publikasjoner skal være levedyktige.
Mediestøtteordningene skal gjennomgås
Derfor foreslo Medietilsynet før jul overfor Kulturdepartementet å endre forskriften, slik at nasjonale nisjepublikasjoner som inneholder et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff om politikk, økonomi og/eller samfunnsliv, kan motta produksjonstilskudd.
Vi mener det må være et krav at den journalistiske dekningen er innrettet mot et allment publikum, og ikke mot et snevrere interessefellesskap.
Det betyr ikke at innholdet må være rettet mot eller være relevant for alle og enhver, men det må være forståelig for den allmenne borger og ha offentlig interesse utenfor den nisjen/bransjen publikasjonen skriver om og for.
Begrepet samfunnsliv er vidt, men vi tenker på samfunnsområder som offentlig anliggende, det vil si at sakene angår samfunnet som et fellesskap.
Begrepet avgrenses mot underholdnings-, livsstils- og forbrukerstoff, som er rettet mot leseren som privatperson.
Kulturjournalistikk diskvalifiserer altså ikke til å få støtte, så lenge de vilkårene er oppfylt.
Medietilsynet har også fått i oppdrag av Kulturdepartementet å gå gjennom alle de eksisterende mediestøtteordningene, og vurdere behovet både for endringer og nye ordninger.
Resultatet av arbeidet blir en del av kunnskapsgrunnlaget når Stortinget i 2022 for første gang skal fastsette fireårige styringssignaler for den direkte mediestøtten.
I den sammenheng er det naturlig å vurdere om det er mest hensiktsmessig at nisjemediene får støtte gjennom produksjonstilskuddet, eller bør ha en egen ordning.
Uansett er det Medietilsynets vurdering at nisjemediene er viktige for det samlede mediemangfoldet, og innenfor gitte kriterier bør kunne kvalifisere for mediestøtte.