Pøbelveldet

Den digitale pøbel har fått utrette nok

Frederik Stjernfelt er professor i vitenskapsteori, idéhistorie og semiotikk ved Aalborg Universitet og har vært fast spaltist i Weekendavisen siden 1994. (Foto: Niels A. Olesen.)
Frederik Stjernfelt er professor i vitenskapsteori, idéhistorie og semiotikk ved Aalborg Universitet og har vært fast spaltist i Weekendavisen siden 1994. (Foto: Niels A. Olesen.)
Mange av oss trodde at opplysning, sekularisering og demokrati hadde utryddet de hellige krigerne. På sosiale medier lever de i beste velgående, skriver Fredrik Stjernfelt.
Sjanger Dette er en kommentar. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Pøblene på sosiale medier er groteske. Ignorer dem, mener professor Frederik Stjernfelt.

De uhyggelige sidene av sosiale medier blir stadig mer groteske.

I riksrettssaken mot Trump ble det etter hvert tydelig at kommunikasjonen mellom ekspresidenten og hans følgere på sosiale medier var mekanismen bak angrepet på Kongressen 6. januar.

Det republikanske parti har latt seg overvelde av de digitale pøblene, og tør ikke ta til motmæle mot dem.

Woke-vrøvl

Noe lignende ser man også på den motsatte fløy i USA.

Annonse

New York Times‘ oppsigelse av den Pulitzer-nominerte journalisten Donald McNeil var resultatet av en skittstorm på sosiale medier.

Skittstormen fikk etter hvert bladets egne journalister til å vende seg mot sin kollega.

McNeil hadde nevnt «n-ordet» i en diskusjon, og måtte i en ynkelig variant av maoistisk selvkritikk stå frem og late som om han angret sin «forbrytelse».

Han hadde ikke brukt ordet om noen, han hadde bare sitert det.

Dermed brøt hans godtroende kollegaer med en helt sentral del av deres journalistiske virke, nemlig sitatretten – retten og friheten til å sitere, gjengi og omtale ting man ikke selv er enig i.

Reelt sett har de gjort den hederskronede avisen New York Times til en sørgelig megafon for woke-vrøvl.

Men det er kun mulig fordi bladets ledelse har latt seg feige ut.

USA går foran i denne dystre utvikling, men den brer seg også i Europa og her hjemme.

Minner om religion

Den digitale pøbel har ikke nødvendigvis en politisk stemme, man skal snarere til religionshistorien for å forstå den.

Gjennom årtusener har disse opphissede folkemengdene gått til hellig krig, brent hekser, utryddet avvikere og drept de vantro.

For gudens skyld, naturligvis, men enda mer fordi det har gitt dem en hellig selvtilfredsstillelse.

Mange av oss trodde kanskje at opplysning, sekularisering og demokrati hadde utryddet disse uhyggelige tendensene, men de har i høyeste grad vært satt i parentes.

Som den rumenske dikteren Emil Cioran en gang sa:

«I et hvert menneske slumrer det en profet. Og når han våkner blir verden er litt ondere sted.»

Cioran talte av bitter erfaring, han hadde selv støttet den rumenske fascisme.

Det vil alltid være våknende profeter, og sosiale medier gjør det lettere enn noensinne å samle pøbler med fakler og ljåer bak seg.

Like-seremoni

Hvordan skal underkastelsen få en ende?

Det kan kun skje ved at redaktører, partiledere, rektorer, forlagssjefer, museumsdirektører, departementssjefer og ledelser tar ansvar.

De må lære den sannhet som menige deltakere i offentligheten lenge har visst: Man kan ikke være venner med alle.

Fatter man beslutninger, har man meninger. Fremsetter man politiske forslag, utgir man bøker eller artikler, arrangerer man utstillinger – ja, så kan kritikere gripe til den lette og ondartede mulighet til å piske en skittstorm opp på nettet.

Det krever bare to ting: Adgang til mennesker som liker å se på seg selv som moralsk hevet over andre – og adgang til en like-knapp som kan innfri dette «gode» ønsket.

Skal ikke lønne seg å skrike høyest

Men lederne er redde, og det er ikke så rart.

De kan selv bli pøblenes neste offer, hvis de ikke bøyer seg for kravene om lynsjing.

Derfor må det formuleres en ny og avgjørende ledelseskompetanse i politiske erklæringer, ledelsers vurderinger, sjefers ansettelsesbrev og i ledelseslitteraturen.

De digitale pøbelrop vil ikke forsvinne.

Men de må nedgraderes til en trist eksternalitet i bakgrunnen, i samme grad som gråvær, influensa og alminnelig dumhet.

Våre institusjoner må lære å omgås og om nødvendig helt ignorere pøbelropene.

Har ikke nødvendigvis rett

En gang trodde man at et undertrykt folk alltid har rett.

Nå må samfunnet besinne seg på at de opphissede pøblene som regel ikke har det.

Artikkelen ble først publisert i danske Weekendavisen og er gjenpublisert i Subjekt med tillatelse.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)