18. februar sendte jeg et debattinnlegg med tittelen «PFU-bukken i havresekken» til Journalisten der jeg kritiserte innstillingen til Presseforbundets generalsekretær Elin Floberghagen i min klagesak mot Vårt land.
Min kritikk av Floberghagen er subjektiv, det dreier seg om meningsytringer og vurderinger.
Redaktør Roger Aarli-Grøndalen svarte likevel etter noen timer at beskyldningene mot Floberghagen var så sterke at hun måtte få mulighet til samtidig imøtegåelse.
Floberghagen-retorikk
Aarli-Grøndalen publiserte først mitt innlegg og så Floberghagens svar.
Hun skriver blant annet at «Det antydes videre i Rehmans innlegg at sekretariatet tilbakeholder viktig informasjon for PFU. Det er ikke tilfelle.»
Dette er bare tvilsom retorikk fra Floberghagen.
Det jeg skrev var at «Et viktig moment i vår klage til PFU, var at i revisjonen av stiftelser kreves det at revisor også uttaler seg om pengebruken. Dette er et særskilt krav som kun gjelder revisjon av stiftelser.»
Dette nevnes ikke i PFU-sekretariatets sakssammendrag. Heller ikke at revisor ikke hadde noe å si på pengebruken i Født fri.
Her er det ingen påstand om at sekretariatet har tilbakeholdt informasjon, og alle vet jo at klagen sendes til PFUs medlemmer. Det var kun sekretariatets sakssammendrag jeg skrev om.
Tre dager senere skriver likevel Aarli-Grøndalen i e-post til meg: «Men jeg ble for opptatt av at du skrev at PFU/Floberghagen hadde holdt tilbake informasjon. Som jeg mener og mente utløste samtidig imøtegåelse.»
Bore kontakter redaksjoner
Men dette var ikke alt redaktør Aarli-Grøndalen ble opptatt av. For etter at han publiserte mitt innlegg, ble han kontaktet av Vårt lands sjefredaktør, Bjørn Kristoffer Bore, ektemann til PFU-leder Anne Weider Aasen.
Bore kontaktet også de to andre redaksjonene som publiserte mitt innlegg, Medier24 og Subjekt. Han ba om at de måtte endre følgende:
«Når en avis lager skandaleoppslag om pengesløsing og sløsekultur i en stiftelse, og som utelukkende er basert på anonyme kilder, bør den da kunne utelate stiftelsens viktigste forsvarsargument: At årsregnskapene hele veien har vært godkjent av statsautorisert revisor uten anmerkninger?»
Bore aksepterte ikke formuleringen «utelukkende anonyme kilder». For i den påklagde Vårt land-artikkelen var det nemlig et par åpne kilder som uttrykte støtte til meg og Født fri.
Men poenget her er jo at anklagene mot meg og stiftelsen utelukkende kom fra anonyme kilder. Oppslaget som fylte hele Vårt lands førsteside var toppet med «STIFTELSEN FØDT FRI BESKYLDES FOR PENGESLØSING OG FRYKTKULTUR».
Det er dette som er skandaleoppslaget, og her baserte Vårt land seg utelukkende på anonyme kilder.
Som redaktør skal du ha en dårlig sak når du griper til slike argumenter som Bore gjorde her for å forsvare egen journalistikk.
Ny sterk påstand for Aarli-Grøndalen
Men for Journalisten-redaktøren ble dette veldig vanskelig, for som han skriver i e-post til meg 21. februar:
«I din opprinnelige tekst brukte du ordet «utelukkende». Å si at Vårt Land utelukkende har basert oppslaget på anonyme kilder, er en sterk påstand av faktisk art som jeg mener at utløser samtidig imøtegåelse hos Vårt land».
Aarli-Grøndalen mener altså at påstanden i mitt meningsinnlegg om at Vårt lands skandaleoppslag og anklager mot meg utelukkende var basert på anonyme kilder, er så sterk og faktisk at den utløser retten til samtidig imøtegåelse for Vårt land!
Denne tolkningen av Vær varsom-plakatens punkt 4.14 er oppsiktsvekkende. Skulle den være riktig, får norske journalister en stri jobb fremover med å innhente imøtegåelser.
Hva gjorde den staute Journalisten-redaktøren?
Han gikk inn i mitt innlegg og endret min tekst til «som delvis er basert på anonyme kilder». Og dette gjør han uten å konferere med meg, uten å innhente mitt samtykke.
Aarli-Grøndalen forklarte sin handlemåte slik:
«Så da VL påpekte at det var feil at de utelukkende hadde anonyme kilder, valgte jeg å endre «utelukkende» til «delvis» for å slippe å forholde meg til samtidig imøtegåelse».
Det Aarli-Grøndalen tydeligvis ikke er klar over, er at i presseetikken er takhøyden i kommentarsjangeren større enn i nyhetsjournalistikken, ikke minst når medier kritiseres. Det skal mer til før imøtegåelsesretten utløses, og det gjelder særlig når medier kritiseres.
Lar part øve innflytelse på debattinnlegg
Anonyme kilder som kan presseetikk bedre enn meg sier at Aarli-Grøndalen er fullstendig på villspor når han hevder at mitt innlegg utløste rett til samtidig imøtegåelse for Floberghagen og Vårt land-redaktør Bore.
Jeg minner til slutt om Vær Varsom-plakatens punkt 2.1, der det blant annet står følgende.
«Redaktøren skal opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet. Redaktøren skal verne om redaksjonens produksjon av fri og uavhengig journalistikk.»
