Hvem danser du for?

Er statlig finansering av kulturlivet det eneste rette?

Jeg har ikke noe imot å være med på en forundringsreise. Tvert imot håper jeg kunsten kan ta meg med på denne. Men i dag er det mange som danser for seg selv. Det er en uggen selvopptatthet over det. Noe som ikke gir, en form for narsissisme, skriver Thor Langfeldt. Artikkelforfatteren er utdannet i film, har jobbet mange år i reklamebransjen og jobber i dag som produsent. (Foto: Privat.)
Jeg har ikke noe imot å være med på en forundringsreise. Tvert imot håper jeg kunsten kan ta meg med på denne. Men i dag er det mange som danser for seg selv. Det er en uggen selvopptatthet over det. Noe som ikke gir, en form for narsissisme, skriver Thor Langfeldt. Artikkelforfatteren er utdannet i film, har jobbet mange år i reklamebransjen og jobber i dag som produsent. (Foto: Privat.)
Jeg er absolutt ikke enig i alt Sløseriombudsmannen står for, men sterk statlig finansiering av kunstscenen er verdt å diskutere. For det kan faktisk bidra til dårligere kunst, skriver Thor Langfeldt.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Sløseriombudsmannen er aktuell igjen.

Jeg har alltid likt å gå på de små scenene i Norge, og der finnes det veldig mye bra dans.

Siste forestilling jeg fikk sett før alt stengte ned var «Human» av Tharan Revfem, fremført av Nina Biong.

En utrolig sterk opplevelse, og ikke minst fremføring, med fantastisk film og visuelle effekter av Espen Haslene fra Tundra.

Terningkast 6.

Annonse

Narsissistisk kunst

For jeg vet at det er veldig vanskelig å formidle det man ønsker, og når det treffer, så treffer det skikkelig.

Det som treffer er et budskap. Det kan være en invitasjon til undring, eller en følelse. Noe som formidles. En transaksjon mellom utøvere og betraktere.

Dette er jo en uttrykksform, det handler om å nå ut. Noe man vil kommunisere til andre. Fortelle om. Vise.

Å finne den balansen er litt av kunsten i seg selv. For hvordan kan man nå igjennom med budskapet på tross av alt som hemmer oss?

Det trenger ikke nødvendigvis å kompromittere uttrykket.

Kanskje blir det litt voldsomt å trekke inn Shostakovich, men det er interessant hvordan han greide å sno seg rundt Stalins øre, uten at det gikk nevneverdig utover hans komposisjoner.

Noen får det bare til. Men hva er det ved disse kunstnerne og verkene som gjør det?

Subjekt avslører: Dette er Sløseriombudsmannen

Narsissistisk kunst

Kunst vil alltid være basert på en transaksjon mellom kunstner og betrakter.

Men de siste tiårene har denne ideen blitt til de grader utfordret.

Nå er dessverre trenden en slags form for narsissisme.

Kunsten skal utforske, prøve og finne ut, men det er ikke nødvendigvis foran et publikum den prosessen burde skje.

Det kan faktisk være ganske egoistisk å invitere til.

For de fleste av oss er det resultatet som er interessant.

Jeg har sett danseforestillinger i en årrekke, men i det siste har jeg stadig oftere blitt sittende med en følelse av et ubehagelig personfokus på scenen.

Det handler nå om selve utøveren, som utforsker seg selv.

Les også: Derfor identifiserte vi Sløseriombudsmannen

Når publikum ikke betyr noe

Jeg blir ikke lenger alltid tatt med inn i en tankeverden som får meg til å glemme tid og sted. Et sted som vekker nye tanker, eller dytter på gamle.

Danseren har ikke publikum med seg.

Jeg har ikke noe imot å være med på en forundringsreise, men da må den kommuniseres til meg som publikum.

Nå er det en uggen selvopptatthet som råder, en uggen selvopptatthet som ikke gir, en form for narsissisme som ubehagelig skal trekke deg inn i noe hvor du selv ikke betyr noe. Et sted hvor mine spørsmål ikke er interessante, bare danserens personlige søken.

Som jeg må sitte og se på.

Statlig finansiert narsissisme

For denne opplevelsen av kunst i endring har noe med den statlig finansierte kunsten å gjøre.

Målet har hele tiden vært å gjøre kunstneren autonom gjennom denne sterke statsfinansieringen av kulturlivet.

Kunsten skulle bli fri fra markedets krav. Men har kunsten blitt noe bedre av det?

For når publikum ikke betyr noe lenger, da bryr de seg som regel heller ikke lenger.

Jeg er på ingen måte enig i alt Sløseriombudsmannen står for, men det kan være på tide å diskutere statsfinansieringen av kunsten.

Ikke minst så må det være lov å diskutere statsfinansiering av kunsten. For hvis kunstnere i dag ikke tåler konfrontasjon, og føler seg utsatt for hatprat når de blir kritisert, hva i all verden for slags kunst får vi da?

Har du en sterk mening om kunst og kultur? Send oss ditt debattinnlegg!

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)