Store forventninger

Dette er forventningene til de norske filmskaperne før Oscar-nominasjon

«Håp», som bygger på Maria Sødahls personlige historie om at hun fikk tre måneder igjen å leve – etter en kreftdiagnose. (Arkivfoto: Vidar Ruud/NTB.)
«Håp», som bygger på Maria Sødahls personlige historie om at hun fikk tre måneder igjen å leve – etter en kreftdiagnose. (Arkivfoto: Vidar Ruud/NTB.)
Flere norske filmer er på kortlisten til å bli Oscar-nominert. De endelige nominasjonene annonseres mandag 15. mars.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Den 93. utgaven av Oscar-gallaen avholdes 25. april 2021 i Los Angeles.

Dokumentarfilmene «Kunstneren og tyven» og «Gunda», dramaet «Håp», kortdokumentaren «Do not split» og kortfilmen «Sparkekoret» er på kortlisten. Aldri før har så mange filmer kommet så langt i kampen om en Oscar-nominasjon.

Det var tøff konkurranse å komme til kortlisten: I dokumentarfilm-klassen var det påmeldt 238 filmer, mens i kategorien «beste internasjonale film» var det 93 filmer.

Filmen «Håp» av Maria Sødahl er på kortlisten til å nå en Oscar-nominasjon. (Arkivfoto: Vidar Ruud/NTB.)

Tror ikke de blir nominert

– Kjenner jeg min egen puls, så kommer den til å skyte i været under sendingen, sier filmskaperen bak «Kunstneren og tyven» Benjamin Ree.

– Det er veldig kjedelig i disse dager med korona, så det spriker opp hverdagen å kunne se den sendingen. Jeg jobber nå med nye prosjekter og prøver å ikke tenker for mye over det, sier han.

Annonse

Ree tror likevel ikke at de havner på den endelige nominasjonslisten.

– Jeg følger med på tidsskrifter som Variety og Hollywood Reporter som er gode på å spå Oscar-nominasjoner, og vi er ikke på listene deres. De bladene har god peiling. Men for meg er det litt deilig, for da slipper jeg å ha store forventninger til mandag, sier Ree.

Han understreker at det er svært sterke filmer de konkurrerer mot, og noen av dem har fått mye støtte fra blant annet Netflix.

– Det er en stor ære å bli kortlistet i det hele tatt. Jeg har sett nesten alle de 15 dokumentarene, og det er helt fantastiske filmer. Internasjonale bransjeblader sier det er et stort år for dokumentar i år, legger han til.

– Vi har uansett oppnådd tusen ganger mer enn det vi kunne ha håpet på, sier Ree.

«Håp»-regissør Maria Sødahl kaller sine forventninger for «realistisk optimistiske».

– Vi har gjort vårt beste og overlater resten til skjebnen. Vi har fått maksimalt ut av kampanjen, hvor både filmen og skuespillerne har fått fantastisk oppmerksomhet, sier hun.

– Derfor har jeg pakket snippesken og dratt til Svalbard hvor jeg er på hundesledetur, dessverre uten dekning når det annonseres på mandag. Uansett utfall er jeg veldig glad, legger hun til.

Journalisten Anders Sømme Hammer står bak dokumentaren «Do Not Split». (Arkivfoto: Terje Bendiksby/NTB.)

– Høy puls

«Gunda»-produsent Anita Rehoff Larsen sier at hun trolig kommer til å være litt svett i hendene under sendingen mandag.

– Det blir sikkert litt høy puls ja, når de leser opp de nominerte, sier hun og legger til:

– Det er klart at når man har kommet så langt som man har gjort nå, så kjenner man jo at Gunda snuser litt på en Oscar-nominasjon. Man kan jo bli en av fem plutselig. Når muligheten er der, vil jo alltid håpet være der.

Hun understreker likevel at å ha kommet på kortlisten i seg selv er en stor bragd.

– Vi trodde ikke det for ett år siden da vi premierte filmen for full sal i Berlin. Så det har jo først og fremst vært et veldig spesielt år, men også et fantastisk år for Gunda. Det føles på en måte litt absurd. Nå skal den snart ut på kino også, sier hun.

Også hun understreker at det er sterk konkurranse i alle kategoriene i år, og at hun er glad på norsk films vegne.

– Det viser også at vi som bransje har kommet på et nivå hvor vi kjemper på en arena hvor kjemper mot de beste i verden, sier hun.

Mandag skal en liten gjeng fra filmteamet samles, sammen med mammaen til Gunda, for å følge med på sendingen. Hun sier at dette året har bevist at alt kan skje.

Bilder fra filmen «Sparkekoret», som er på kortlisten til å bli Oscar-nominert. (Foto: Odd Reinhardt Nicolaysen/Fjordic film AS/NTB.)

Berg-og-dal-bane av følelser

Produsent av «Sparkekoret» Julia Andersen sier at de nesten er så spente at de skjelver:

– Vi er så nervøse, spente, glade, stolte og bekymret på samme tid. Vi har hele tiden gjort alt vi kan for publikasjon og arbeid. Så nå må vi bare sitte stille i båten og vente til mandag, og det er kanskje det verste, sier hun.

– Også har du de små berg- og dal-bane-følelsene. Plutselig får jeg kjempehøy selvtillit, og tenker selvsagt blir vi nominert. Men så blir jeg dratt ned igjen når jeg leser negative kommentarer fra folk på nettet, sier Andersen.

Hun legger vekt på at de fornøyde over å ha kommet så langt.

– Vi har jobbet veldig mye med filmen, så vi skal feire uansett over arbeidet vi har gjort. Det er jo første gang en kortfilm fra Nord-Norge har nådd så langt, sier hun og legger til:

– Vi har jo 50/50 sjanse for å vinne. Det er ti filmer som skal bli til fem, så det er en stor sjanse i seg selv.

Anoders Hammer bak dokumentaren «Do Not Split» sier han er glad for at de med filmen har kunnet bidra til å rette oppmerksomhet mot hvordan ytringsfrihet, pressefrihet og andre grunnleggende menneskerettigheter er alvorlig truet i Hongkong.

– Om vi går videre til siste runde og filmen vår blir nominert til Oscar, vil helt sikkert flere se den. Jeg håper det kan være med på å styrke en politisk debatt om hvordan demokratiet forsvinner i Hongkong, og at det igjen kan bidra til press på norske og andre lands politikere slik at de virkelig våger å kritisere Kinas menneskerettighetsbrudd, sier Hammer. Han legger til:

– Det har vært en veldig fin anerkjennelse for filmen vår å komme så langt som dette, og så skal vi bare følge med når avstemmingen offentliggjøres mandag.

Kortfilmen «Sparkekoret», som er regissert av Torfinn Iversen, er kortlistet i kategorien beste live action kortfilm. (Foto: Odd Reinhardt Nicolaysen/Fjordic film AS/NTB.)

Dette er kortliste-filmene

Benjamin Rees film «Kunstneren og tyven» har vært på flere lister over beste filmer i året som gikk. Både BBC, Washington Post, New York Times, Rolling Stone, IndieWire, Screen – og regissøren Pedro Almodóvar – trekker filmen fram som et av høydepunktene i filmåret 2020.

Filmen «Håp», som er skrevet og regissert av Maria Sødahl, er blant de 15 kortlistede konkurrerer om å komme på den gjeve listen over beste fremmedspråklige film.

«Gunda» er laget i Norge, med regi av russiske Viktor Kosakovskij og Anita Rehoff Larsen i Sant & Usant som produsent. Filmen er en svart-hvitt dokumentar om grisen Gunda og hennes nyfødte grisunger.

Kortfilmen «Sparkekoret», som er regissert av Torfinn Iversen, er kortlistet i kategorien beste live action kortfilm. Den handler om Gabriel (10), som gjerne vil synge i Sparkekoret, et kor som sparker rundt og samler inn penger til folk på asylmottaket i bygda. Filmen vant voksen-juryens hovedpris under Chicago International Children’s Film Festival høsten 2020.

Anders Hammers kortdokumentar «Do Not Split» om Hongkong-protestene, er en av ti korte dokumentarer som er med videre i kampen om en Oscar. Filmen er laget i samarbeid med det amerikanske filmselskapet Field of Vision, og har fått støtte av Fritt Ord og Viken Filmsenter. Ifølge Norsk filminstitutt regnes «Do Not Split» er en amerikansk/norsk film.

I tillegg fortsetter «My Favorite War» arbeidet mot en nominasjon i kategorien Best Feature Animation, men det er ikke laget en kortliste i denne kategorien, siden det bare er 27 filmer med.

Fem norske filmer har tidligere vært nominert i klassen for det som tidligere het beste ikke-engelskspråklige film: «Ni Liv» i 1957, «Veiviseren» i 1987, «Søndagsengler» i 1996, «Elling» i 2001 og «Kon-Tiki» i 2012. Kongens nei var med på kortlisten i 2016.

Den 93. utgaven av Oscar-gallaen avholdes 25. april 2021 i Los Angeles.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom