Ikke sensur

Ulike meninger er helt OK, men å spre transhat er faktisk forbudt

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm svarer på anklager om sensur etter å ha slettet «transfobiske» kommentarer på ombudets Facebook-sider: – Jeg deltar gjerne i samfunnsdebatten. Men en form som den vi tidsvis så i vårt kommentarfelt, kan vi ikke ha, skriver hun. (Foto: Kim Saatvedt.)
Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm svarer på anklager om sensur etter å ha slettet «transfobiske» kommentarer på ombudets Facebook-sider: – Jeg deltar gjerne i samfunnsdebatten. Men en form som den vi tidsvis så i vårt kommentarfelt, kan vi ikke ha, skriver hun. (Foto: Kim Saatvedt.)
«Transkvinner er kvinner og bør få bruke damedoen», sa jeg. Det fikk kommentarfeltet til å koke, skriver Hanne Bjurstrøm.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm uttaler seg etter transdebatt på egne Facebook-sider.

18. mars publiserte Stavanger aftenblad en nyhetssak om en transkvinne som ble nektet adgang på dametoalettet på en restaurant.

Jeg ble intervjuet i saken, og redegjorde for det strafferettslige diskrimineringsvernet som fra januar i år også gjelder kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet.

Ergo – det er ikke lov å nekte noen en vare eller tjeneste på bakgrunn av nevnte kategorier, i likhet med funksjonsevne, seksuell orientering, religion og etnisitet.

Sensurerer ikke

Som likestillings- og diskrimineringsombud er jeg godt kjent med at saker som omhandler transpersoner og andre som bryter med normene for kjønn vekker engasjement og, hos enkelte, sinne.

Annonse

Bufdirs holdningsundersøkelse fra 2017 viser at om lag én av ti er skeptiske til transpersoner.

For få uker siden hadde jeg et møte med foreningen Fri om det harde debattklimaet transpersoner utsettes for. Likevel ble jeg sjokkert over formen på det som utspant seg i kommentarfeltet vårt.

Vi måtte slette flere uttalelser. Sidene våre kan ikke være et arnested for transhat.

Det betyr ikke at vi sensurerer ulike meninger.

Jeg holder ytringsfriheten høyt, og tror debatt drar oss fremover.

Men vi må være saklige. Vi er ikke tjent med sjikane, hets og hat.

Meningsmangfold er viktig, men ingen skal trues til taushet, uansett hvor man står i debatten. Når det er sagt vil jeg legge til at transkvinnen høstet mye støtte.

«Ja til inkluderende feminisme» er den mest likte kommentaren i kommentarfeltet.

Det samsvarer godt med den nevnte undersøkelsen fra Bufdir som finner at de som er skeptiske til skeive, også trans, blir færre og færre.

Man trenger ikke like alt

Tilbake til sakens kjerne: En transkvinne vil bruke kvinnetoalettet.

En liten sak vil noen, også transpersoner, nok mene. Andre har fyrt opp temperamentet.

Enkelte har i kommentarfeltet vårt hevdet at transkvinnens entré fratar andre kvinner retten til privatliv og trygghet på do.

Jeg vil tørre å minne om offentlige toaletters utforming.

Alle har hvert sitt avlukke. Dermed handler det helt konkret i bunn og grunn om å vaske hender i samme rom.

Man trenger ikke like alt.

Det betyr ikke at man nødvendigvis mister rettigheter eller blir diskriminert som kvinne av å slippe til en transkvinne foran vasken ved siden av.

Vi vet at mange som bryter samfunnets normer for kjønn blir plaget. Mange opplever hån, latterliggjøring, hets, hat, utestengelse, vold og at det settes spørsmålstegn ved om de selv kjenner sin egen identitet.

Mange nektes likeverdige tjenester, og møter ekstra utfordringer på arbeidsmarkedet og i skolen. Dette må tas på alvor.

Åpen for saklig debatt

Denne gangen handlet det om toalettfasiliteter. Neste gang kan det handle om noe helt annet.

Jeg, som ombud, deltar gjerne i samfunnsdebatten. Det vil dukke opp nye problemstillinger. Jeg vil lytte til ulike innspill.

Men en form som den vi tidvis så i vårt kommentarfelt, kan vi ikke ha.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar