I den nye museumsmeldingen gis Nordnorsk kunstmuseum (NNKM) flere oppgaver som vi, museets ansatte, ser fram til å ta fatt på.
Meldingen peker ut omfattende mål for museets fremtid, mål som vil kreve samarbeid med en rekke aktører, strategisk arbeid over tid og – ikke minst – at NNKM har tillit i fagmiljøet, kunstmiljøet, samiske og kvenske miljøer, i politikken, hos lokale myndigheter og samfunnet ellers.
Fagforeningen ved museet kan dog ikke se hvordan dette skal være mulig, så lenge det nåværende styret leder NNKM.
Les også: Nordnorsk kunstmuseum skal være for hele Nord-Norge.
Konstant brannslokking
Situasjonen på Nordnorsk kunstmuseum er svært kritisk. Det har nå gått et år siden direktør Jérémie McGowan ble avsatt, og det er vi som jobber her som kjenner aller mest på konsekvensene.
Vi har gjort vårt beste for å drive museet forsvarlig gjennom en pandemi uten direktør, med redusert bemanning og i en konstant mediestorm. Vi har sett ti styremedlemmer (inkludert varaer) trekke seg i protest og sett museets omdømme synke til bunns.
I denne perioden har vi opplevd et styreflertall som overhodet ikke lytter til organisasjonen, og som heller ikke kommuniserer tilbake til oss.
Museets omdømme, tillit og troverdighet er kraftig svekket i kulturfeltet og i de samiske miljøene.
Støyen rundt museet tar fokuset vekk fra vårt arbeid med museets formål.
De ansatte må stadig drive brannslukning ovenfor kunstnere som ikke lenger vil samarbeide med oss eller ønsker å trekke donasjoner fra samlingen.
Skam for museet
Nylig gikk Samisk kunstnerforbund/Sámi Dáiddáčehpiid Searvi (SDS) ut med ønsket om å flytte utdelingen av John Savio-prisen fra Nordnorsk Kunstmuseum til «en institusjon som nyter tillit hos både kunstnerfellesskapet og befolkningen i Sápmi».
I det sittende styre er det nå ingen representasjon fra kunstnerorganisasjoner eller samiske styremedlemmer.
Bakgrunnen for det nå dårlige forholdet mellom NNKM og de samiske miljøene er at museets stemme i offentligheten i stor grad har vært advokat Oddmund Enoksen.
Han ble hyret av styret og/eller styreleder uten innspill fra organisasjonen, har tette bånd til styreleder og er en hyppig deltager i diskusjoner rundt samiske spørsmål.
At han brukte rettsaken til å angripe samisk urfolksstatus er ufattelig for oss, og en skam for museet. Ved å la Enoksen bli en de facto talsperson for seg selv og museet, har styreleder mistet all troverdighet og tillit i Sápmi.
Det diskvalifiserer til å lede det eneste kunstmuseet i den norske delen av Sápmi.
Nytteløse protester
Enoksen har offentlig angrepet museets program, samarbeidspartnere og egne ansatte.
Vi har protestert på både hans ansettelse og hans tilsynelatende ubegrensede spillerom, men ikke blitt lyttet til.
Det er også svært kritikkverdig at styreleder, gjennom sin advokat, truer folkevalgte med søksmål for meningsytringer.
Vi støtter ansattvalgt representant i hennes valg om å trekke seg i protest og står bak hennes uttalelser om advokat Enoksen.
De ansatte står nå i en usikker situasjon, etter et år med urimelig store belastninger. Det store flertallet av de ansatte var uenige i avsettelsen av McGowan, men vi anerkjenner styrets juridiske rett til å gjøre det de gjorde.
Men vi er sterkt kritiske til hvordan styret kunne sette en slik prosess i gang uten å innse hvor sterke reaksjoner det ville framprovosere.
Vi har i ettertid opplevd et styre som ikke har en plan, som desperat prøver å få oversikt over driften og organisasjonen, som har brukt utrolige summer på advokater og konsulenter, og som ikke jobber sammen med de ansatte for å bevare godt arbeidsmiljø.
Andelen sykefravær har gått drastisk opp det siste året og midlertidigheten er høy.
Nylig mistet vi nok en nøkkelperson ved museet, administrasjonsleder Bodil Kjelstrup, som velger å fratre sin stilling etter å ha sett hvordan styret presenterte sitt narrativ om museet i rettsaken mot tidligere direktør.
Les også: Spleiser på McGowans omkostninger.
Generell mistillit
Styrets viktigste oppgave fremover er å få ansatt ny direktør. Vi kan ikke se hvordan styret kan få ansatt en kompetent direktør når de ikke har verken tillit eller troverdighet i kunstfeltet.
Både ansattrepresentant og tillitsvalgt har trukket seg fra ansettelseskomiteen for å beskytte egen integritet. Begge opplevde å ha blitt fratatt en reell medvirkningsmulighet, og at vår deltagelse i utvalget kun ble brukt som et forsøk på å legitimere ansettelsen for de ansatte og i offentligheten.
De ansattes representant har flere ganger foreslått at styret trekker seg og lar nye krefter slippe til, uten å få gehør.
Et unisont press fra kunst- og kulturmiljøet, pressen, og både lokal- og rikspolitikken har heller ikke fått styreflertallet til å vurdere sin stilling. V
i ser derfor ingen annen utvei enn å skrive dette brevet, i håp om å redde et museum vi er utrolig glade i og som vi allerede har ofret svært mye for.
Vi har generell mistillit til styreflertallet og ikke tillit til at styreleder klarer å få NNKM ut av det uføret hun selv har styrt det inn i.
Vi støtter de mange krav om at styreflertallet bør trekke seg og slippe til et nytt styre som kan bidra til å gjenopprette museets omdømme og tillit i Nord-Norge og Sápmi.
Dette brevet er skrevet med støtte fra det store flertall av medlemmene av Forskerforbundet ved NNKM, samtlige medlemmer av Norsk Tjenestemannslag og Forbundet for ledelse og teknikk ved NNKM og en rekke uorganiserte.
Det åpne brevet ble sendt til kulturminister Abid Raja 29. mars.
