Til Are Søberg

Det du driver med er mobbing, ikke kritikk

Mette Edvardsen er en av scenekunstnerne som gjentatte ganger har fått verkene sine latterliggjort på Facebook-siden til Sløseriombudsmannen. Nå har hun skrevet et åpent brev til Are Søberg. (Foto: Antero Hein.)
Mette Edvardsen er en av scenekunstnerne som gjentatte ganger har fått verkene sine latterliggjort på Facebook-siden til Sløseriombudsmannen. Nå har hun skrevet et åpent brev til Are Søberg. (Foto: Antero Hein.)
Sløseriombudsmannens debatter handler like lite om kunst som de handler om ytringsfrihet, skriver scenekunstner Mette Edvardsen.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Sløseriombudsmannen er avslørt som Are Søberg.

Til Are Søberg,

Jeg registrerer at du føler krav på nyanser i påstander som omtaler deg og dine muligheter for tilsvar når du blir omtalt med navn.

At du skal få plukke på detaljer og faktafeil når du selv er så uredelig med informasjon er kanskje litt smålig, i beste fall pirkete.

Man skulle nesten tro at du mener det begås deg urett, men la gå. Jeg gidder ikke å krangle med deg om hvem som er offer her, det burde det ikke være noen tvil om.

Annonse

Les også: Derfor identifiserte vi Sløseriombudsmannen

Mer opptatt av skatt enn kunst

I snart fire år har du som anonym fått ydmyke meg i all offentlighet med påstander som er feilaktige, lenket til mitt navn og med videodokumentasjon av ett av mine arbeider.

Det ligger mye makt i anonymitet. Og den makten har du brukt. At du nå har et navn og et ansikt gjør det mulig å si noe tilbake.

Du bedyrer at det ikke er noen kritikk av meg eller kunsten min (Dagbladet 5. juli 2017), men at det for deg handler om et overordnet politisk mål hvor blant annet kunst ikke skal motta offentlig støtte.

I det store og hele skal vi, hver av oss, slik jeg forstår deg, betale så lite skatt som mulig inn til fellesskapet, for det er enkeltindividet selv som skal velge hva de vil betale for og ikke. Og det er det jo helt legitimt å mene. Selv mener jeg at velferdsstaten og felleskapet er den beste måten å ivareta hvert individ i et samfunn. Men dette handler om ideologi.

Jeg mistenker at du er mer opptatt av skatt enn av kunst og at du strengt tatt ikke er så interessert i debatt.

Når hele kunstfeltet nå på et underlig vis blir dratt inn i en diskusjon hvor vi blir beskyldt for å ikke tåle kritikk, synes jeg det er urimelig. Det er da ingenting vi heller ønsker enn kritikk!

Mobbing, ikke kritikk

Men dette handler ikke om kritikk, det handler om mobbing. Og det er vi nødt til å se rett i øynene. Man må gjerne synes at kunsten, eller kunstneren, er latterlig/uforståelig/dårlig/verdiløs/provoserende. Men systematisk offentlig uthenging og sjikane basert på misvisende og til tider uriktig informasjon som er tatt ut av sin kontekst gir ikke grunnlag for en rettferdig og saklig debatt.

Ofte er det lurt at vi først blir enige om hva det er vi faktisk diskuterer. Jeg mener også at det er helt grunnleggende at vi vet hvem vi diskuterer med, i hvert fall når man går til angrep og kritiserer. Ellers er vi på ville veier. Ytringer i hytt og pine skaper ingen kritisk debatt. Snarere det motsatte. Snart sitter vi der i hver vår stue og hamrer løs på tastaturet ute av stand til å resonnere og tenke videre konsekvenser av våre ytringer.

Chantal Mouffe, en belgisk politisk filosof, hjelper oss med å tegne opp krittstreken ved å lage et skille mellom (politiske) motstandere og fiender. En motstander, sier hun, respekterer det demokratiske fundamentet i en debatt, en fiende gjør ikke det. Hvis vi ikke klarer å respektere hverandre og spillereglene, er premissene for en debatt ikke til stede, og det blir en håpløs samtale.

Handler om verken kunst eller ytringsfrihet

Det er mange som mener mye i denne saken nå uten å erkjenne hva det egentlig dreier seg om. Vi kan selvsagt godt snakke om kunst og kritikk, om å tåle kritikk, om kunstens vesen, skatt, offentlig støtte, sløsing, felleskapet, ideologi, politikk, you name it. Men vi kommer oss ikke forbi elefanten i rommet, ikke i en bisetning en gang.

Og der vi befinner oss nå handler det like lite om kunst som det handler om ytringsfrihet. Når du fremmer tendensiøse påstander og lenker det opp til et navn og en video, er det ikke nøytralt. Du sier selv at du benytter deg av scenekunsten fordi det skaper mye følelser og du får mange reaksjoner. Det liker algoritmene. Det er jo ganske kynisk når man vet at det går ut over virkelige personer.

Jeg kan bekrefte at du aldri har kommet med trusler og hets mot meg direkte. Men gjennom å henge meg ut offentlig har du tilrettelagt for at dette skjer. Du har hatt rikelig med anledninger til å moderere sjikanen i kommentarfeltene dine, uten at du har benyttet deg av det. Jeg opplever snarere det motsatte, at du oppmuntrer til mer.

Tar ikke modereringsansvaret

Og siden du stiller deg tvilende til påstander om at trusler og hets har funnet sted, vil jeg herved bekrefte det: Jeg mottar svært ufine meldinger i min innboks (fra folk som ikke er anonyme) i dagene som følger etter en Facebook-post fra deg.

Noen av disse går langt over streken.

Selv har jeg ikke mottatt trusler med oppfordringer om vold eller drap, men jeg har kolleger som har det, og du sier selv at du har det (Morgenbladet 19. mars 2021).

Det er sjokkerende. Ingen – absolutt ingen! – skal måtte tåle det. Og selvsagt heller ikke du. Det er uakseptabelt.

Så ja, neste gang du forkynner din uskyld i årsakssammenhengen mellom dine handlinger og hetsen jeg og flere andre mottar, kan du jo ha dette i minnet. Jeg tror vi må begynne å ta det innover oss alle sammen at det er et ytringsklima der ute, bak tastaturene, som ikke er helt sunt. Noen glemmer at bak et navn finnes det en virkelig person. Etter å ha blitt avslørt stod du frem i Aftenposten (14. mars 2021) og innrømte at «det er litt spesielt å stå det nå». Det kan jeg på en måte forstå.

Ikke hensiktsmessige metoder

Hvis jeg som et tankeeksperiment godtar at dine intensjoner er å skape en kritisk debatt om offentlig støtte av kunst, så mener jeg at metodene du tar i bruk ikke er hensiktsmessige. Innspillene dine, og det som følger i kommentarfeltene, bidrar ikke til debatt.

Det er usaklige påstander og sjikane av meg som person. Jeg tar det faktisk for gitt at det ikke forventes av meg, eller noen av oss som blir hengt ut, at vi skal akseptere dette som en reell utveksling eller meningsbryting, altså som kritikk.

Kunsten min står stødig både nasjonalt og internasjonalt, og trolling inne på siden din vil ikke påvirke den. At noen ikke liker det jeg gjør lever jeg helt fint med. Det er ingen som tvinges til å komme og se på. Alt kan jo latterliggjøres om man først går inn for det. Og skal vi ta din lattergjøring av meg som utgangspunkt for noe, bør det være i en diskusjon om mobbing, ikke en diskusjon om kunst.

At du har fått lov til systematisk å henge ut kunstnere i årevis uten merkbar motstand er oppsiktsvekkende. Men så vet vi jo at mobbing ikke bare er noe kunstnere blir utsatt for. Det er et større samfunnsproblem. Og her har vi alle et felles ansvar. At det er innenfor loven betyr ikke at det ikke kan være utenfor etisk. Eller rett og slett brudd på god folkeskikk.

Jeg tror ikke det er nødvendig å konkretisere mer. Du kan slutte nå.

Hilsen Mette Edvardsen

Artikkelen ble først publisert på Scenekunst.no og er gjengitt med artikkelforfatterens tillatelse.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU