Flere må med

Demokratiseringen av kunsten og kulturen har feilet

Resultatene fra den første doktorgradsavhandlingen om britisk publikumsutvikling, som har inspirert norsk publikumsutvikling, viser at det offentlig finansierte prosjektet om demokratisering av kunst og kultur har feilet. Heller ikke her hjemme ser det lyst ut, skriver leder for Norsk publikumsutvikling, Ingrid Handeland. (Foto: Tale Hendnes.)
Resultatene fra den første doktorgradsavhandlingen om britisk publikumsutvikling, som har inspirert norsk publikumsutvikling, viser at det offentlig finansierte prosjektet om demokratisering av kunst og kultur har feilet. Heller ikke her hjemme ser det lyst ut, skriver leder for Norsk publikumsutvikling, Ingrid Handeland. (Foto: Tale Hendnes.)
Det har vært en kulturpolitisk målsetting de siste tiårene. Men alt håp er ikke ute, skriver NPU-direktør Ingrid E. Handeland.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Kun en liten andel av den norske befolkningen benytter seg regelmessig av offentlig finansiert kunst og kultur.

Det understrekes til stadighet at kunst og kultur har en demokratisk funksjon, men er dette reelt?

Hvordan skal vi sikre at kunsten og kulturen er demokratisk?

Tidligere leder av nord-irske The Audience Agency, Steven Hadley, har nylig publisert doktoravhandlingen «Audience Development and Cultural Policy» (2021).

Utgivelsen er den første av sitt slag i britisk sammenheng, og går britisk publikumsutvikling i sømmene.

Annonse

Tidligere innsats og engasjement til tross, tror ikke Hadley på demokratisering av kulturen lenger.

Majoriteten bryr seg ikke

Gjennom datainnsamling fra de siste tiårene, avslører Hadley at de fleste publikumsutviklingsprosjekter med tilskudd fra det britiske kulturrådet har feilet.

Kun åtte prosent av den britiske befolkningen er så engasjert i den offentlige kunsten og kulturen at de oppgir å benytte seg av kulturtilbud regelmessig.

Resten er lavfrekvente eller «couldn’t care less».

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det det ikke går så bra med demokratiseringen av kulturen her i Norge heller.

Det er den høyt utdannede kulturelle middelklassen – de godt voksne kvinnene i særdeleshet – som virkelig trives i de offentlig finansierte kunst- og kulturinstitusjonene.

Dilemmaet å feile

Hadley kaller dette The dilemma of failure. Så hva gjør vi med det?

Alle vet at det ikke går an å markedsføre seg til et mer demokratisk sammensatt publikum.

Men du kan programmere deg til det.

Er det kanskje på tide å gi opp hele demokratiseringen-av-kulturen-prosjektet? Skal vi la kunsten og kulturgjenstandene være for spesielt interesserte, og slutte å legitimere den offentlige pengebruken gjennom en «demokratisering» som har vist seg å være utopisk?

Det hadde jo vært befriende. Eller?

Jo. Rent bortsett fra at det sannsynligvis ville være enda mer urealistisk å opprettholde et høyt offentlig finansieringsnivå i tiden som kommer – jamfør Perspektivmeldingen.

Da er det ikke annet å gjøre enn å tute med de kulturpolitiske ulvene som er ute, sånn at tilskuddet holder seg på et brukbart nivå.

Kulturpolitisk paradigmeskifte

Opp mot en slik fariseeraktig holdning kommer Steven Hadley og frister med mer revolusjonært og kjettersk tankegods.

Dersom kulturbyråkratene og politikerne for alvor mener at kunsten og kulturen er avgjørende for demokratiet, og at det derfor er avgjørende at «alle er med» (eller så mange som overhode mulig), burde de begynne å sette makt bak de kulturpolitiske kravene om mangfold og representativitet.

De kan ikke lenger bare la det skure og gå.

Hadley ønsker et kulturpolitisk paradigmeskifte.

Han vil erstatte «demokratiseringen av kulturen» med «kulturelt demokrati», som satt på spissen vil gi folket makten over de kunstneriske produksjonsmidlene. I alle fall til en viss grad.

Men det er jo det samme som å si farvel til stor kunst? Og det vil vi jo ikke. Eller?

Flere må med

Selv om alle vet at det sannsynligvis ikke finnes en universell sannhet om stor kunst lenger, så er det er likevel åpenbart at noe er bedre enn annet.

Noen har mer kvalifisert gåsehud enn andre. Og teaterfolk vet når engelen går gjennom scenen.

Alle vet at mange ikke har offentlig finansiert kunst og kultur på radaren overhode.

For å inkludere flere må de som programmerer kulturinstitusjonene koble seg enda tettere på livene til folk utenfor institusjonen og lete hinsides nettverkene med makt over de kunstneriske produksjonsmidlene.

Vil de det?

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One