Der Ikea kan sette tak på egne besøk, blir kulturbransjen tvunget i ulykken.
Hvorfor? Er vi lettere å ofre på populismens alter til fordel for flatpakker, billig Kavli kaviar og köttbullar?
Tydeligvis.
Vi kulturarbeidere holder jo bare på med en «hobby», så vi kan sitte stille i båten.
Det gidder jeg ikke mere.
Båten skal skvulpes sånn at alle dere der ute som synes vi sutrer faktisk vet hva dere risikerer om regjeringen fortsetter å tvinge oss i knestående.
For der ligger vi. Med brukket rygg. På havets bunn.
Kultur er næring
Først en apell til Høyre og Jan Tore Sanner, for det er jo han som sitter på pengesekken: Kulturbransjen er en næring.
Den hadde en omsetning på 39 milliarder i 2018 og sysselsatte bortimot 60.000 direkte og indirekte.
Det er 39 milliarder grunner til å bli tatt seriøst om så ikke kunstens egenverdi ikke er nok.
Her blinker alle varsellamper og vi må krangle om hvorvidt en kirkebenk kan regnes som fastmontert sete mens andre næringer nærmest kan sette sine egne regler.
Best rustet for pandemi
Dernest en til helsemyndighetene.
Kulturbransjen, i alle fall de av oss som lever av live fremførelse av den, tilhører den næringen som er best rustet til å håndtere vårt virke under en pandemi.
Vi har gode rutiner og erfaring med håndtering av store folkemasser, system for smittesporing eksisterer allerede i vår infrastruktur og vi kan enkelt sørge for at publikum håndteres på en smittevern-forsvarlig måte.
FHI og regjering – dette kan vi, og det vet dere.
Ingen Netflix uten kultur
Så, til alle dere som sier «jeg driter i teater og konserter, jeg får alt jeg trenger på youtube og Netflix».
Hva tror dere skjer om kulturarbeidere blir lei av å stå med lua i hånden og må finne seg noe annet?
For det har faktisk begynt, 18,4 prosent forlot bransjen i fjor ifølge bfsp.
Da er det ikke bare live underholdning det går ut over, hele bransjen blir lidende, også de som lever av å lage serier på Netflix og HBO Nordic.
Bransjen vår er en herlig, kaotisk, ikke-homogen masse.
Det som skader noen av oss direkte, kommer til å gi ringvirkninger.
Skuespillere jobber både på lerret og film, lydfolk jobber både med konsert og studio, lysfolk jobber både med teater og tv.
Om vi skal ha et kulturliv i morgen, må det reddes i dag. Med klare, målrettede, tydelige og ikke minst oversiktelige tiltak.
Men for all del, kos deg i kø utenfor Ikea.
