Selvfølgelig skal de møte motstand

Ikke la dette skje uten offentlig debatt

Jeg er dels same, oppvokst i Finnmark, og er blitt utsatt for en rekke «mikroaggresjoner» her i Oslo. Ofte er jeg blitt møtt med spørsmål om jeg eier reinsdyr og bor i lavvo. Føler jeg meg marginalisert av den grunn? Nei. Hev deg over det, skriver Vebjørn Pedersen. (Foto: Privat.)
Jeg er dels same, oppvokst i Finnmark, og er blitt utsatt for en rekke «mikroaggresjoner» her i Oslo. Ofte er jeg blitt møtt med spørsmål om jeg eier reinsdyr og bor i lavvo. Føler jeg meg marginalisert av den grunn? Nei. Hev deg over det, skriver Vebjørn Pedersen. (Foto: Privat.)
Studentene som vil avkolonisere Norges musikkhøgskole sier at de ikke ønsker polarisering. De mener nok egentlig bare at de ikke ønsker motstand, skriver Vebjørn Pedersen.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Studenter på Norges musikkhøgskole beskriver å ha opplevd rasisme og taler for en avkolonisering av pensum på skolen.

I forrige uke kunne vi lese at debatten om «avkolonisering» hadde nådd Norges musikkhøgskole.

Denne radikale tendensen har beveget seg over en rekke høyskoler og universiteter i den vestlige verden de siste årene, og bør stoppes.

Derfor er det bra at en NMH-student endelig stiller seg kritisk til avkoloniseringsforslaget, men det er synd at vedkommende ikke stiller ved fullt navn.

Jeg har en viss forståelse for dette. Som en av de fem studentene som stilte seg imot en avkolonisering av Kunsthøgskolen i Oslo i fjor sommer, opplevde jeg og mine medstudenter hva det kan medføre å være kritisk til «avkolonisering» og «antirasisme».

Annonse

I første omgang høres det jo så ondt ut. Men samtidig er det helt nødvendig at noen taler «antirasistene» midt imot.

Les også: – Vi må avkolonisere NMH

Rødt flagg

Initiativtakerne til avkoloniseringen av Norges musikkhøgskole sier i et intervju med Subjekt at de ikke ønsker til å bidra til mer polarisering på skolen.

Samtidig problematiserer de en kultur nettopp fordi den er vestlig og hvit, og dette i «antirasismens» navn. Det er nettopp denne retorikken som er polariserende.

Så de mener kanskje heller at de ikke ønsker motstand?

Akkurat slik foregikk det på Khio også, men at noen ønsker å gjennomføre en stille revolusjon på en offentlig institusjon uten debatt, burde få varsellampene til å blinke.

Det samme ønsket eksisterte blant avkolonisererne i Khio-saken i fjor, og i likhet med Khio er NMH finansiert med skattepenger.

Av den grunn mener jeg offentligheten har en viss rett til å få innsyn i hva det er som foregår der, spesielt når noen vil avkolonisere pensum. Det skal ikke skje uten offentlig debatt.

Derfor følger jeg spent med på hvor denne debatten går videre, og håper det blir skrevet mer om den, og rektoren må følgelig kommentere saken.

Jeg håper også at flere studenter kommer til å stille seg kritisk til dette radikale våset som presser seg frem i stadig flere av landets institusjoner.

Det er ikke rasistisk å påpeke at avkolonisering av fritt akademia er en dårlig idé.

Les også: Kritisk til avkolonisering av NMH

Pinlig offermentalitet

Ja, det finnes mange andre spennende musikktradisjoner enn den vestlige, og man kan absolutt argumentere for at disse er verdt å lære om på en høyere utdanning for musikk.

Spørsmålet er hvorfor skal dette absolutt skal innføres i studiet av klassisk musikk, som er av nettopp vestlig tradisjon?

At de ikke har noe godt svar på dette blir pinlig tydelig i deres egne argumentasjon, i eksemplene som blir dratt frem som bevis på at «rasismen» på NMH må håndteres.

Studenten som beskriver «rasistiske» opplevelser og «mikroaggresjoner», trekker frem at han eller hun er blitt forvekslet med en utvekslingsstudent, og blitt snakket til på engelsk.

Skal man avkolonisere skolen av den grunn?

Å snakke til noen norskspråklige på engelsk er sannsynligvis heller en ærlig feil. Eller mener noen virkelig at dette er uttrykk for rasisme?

Vil du bli kalt en rasist for å ha gjort en slik feil? Vi er bare mennesker.

Les også: «Hvitehavet» har ingenting med rasisme å gjøre

Hev deg over det

Er folk av minoritetsgrupper virkelig så hårsåre at de må behandles med silkehansker til enhver tid?

Siden jeg tilfeldigvis befinner meg i et par minoritetsgrupper selv, begynner jeg å bli rimelig lei av at hver gang noen av minoritetsbakgrunn blir utsatt for noe som kan oppleves som ubehagelig overhodet blir dette presentert som et uttrykk for rasisme.

Denne stakkarsliggjøringen er rett og slett nedlatende.

Dette er det fundamentale problemet med dagens såkalte «antirasisme».

Man snakker ned til de «undertrykte» minoritetsgruppene som om de ikke er mennesker som er i stand til å fikse sine egne problemer, og dette skjer gang på gang. De stakkars minoritetene.

Denne kampen har bevegd seg langt vekk fra MLKs drøm. Dette er helt tydelig i det omtalte flyvebladet som jeg har vært så heldig og blitt tilsendt.

De føler seg marginaliserte fordi de ser annerledes ut enn de fleste andre her i landet. Men hvor marginalisert er man egentlig, når man tar høyere musikkutdannin i et av verdens rikeste land?

Og hvor krenket skal man egentlig bli av slike «mikroaggresjoner»?

Selv er jeg dels same, oppvokst i Finnmark, flyttet til sør. Her har jeg ofte blitt møtt med spørsmål om jeg eier reinsdyr og bor i lavvo.

Følte jeg meg marginalisert av den grunn? Nei. Skal jeg kreve avkolonisering av skolen av den grunn? Nei, fordi dette er noe som voksne mennesker burde heve seg over.

Man tenker med hodet

Offermentaliteten som kommer frem i flyvebladet gagner ingen, og det er alltid noen andre enn de som tilskriver seg selv offerstatusen som må ta regningen. Alltid.

Men hvis man mener at rase har noe å si, eller at det burde ha noe å si, kan jeg skjønne man ønsker å undergrave vestlig kultur.

Vesten er jo fundert på å nettopp ikke bli bedømt utifra ens medfødte trekk, men utifra ens karakter og meritter.

Her i Vesten legger man heller ikke følelser til grunn når man krever endringer i samfunnet. Man tenker med hodet, ikke hjertet. Endringer bør funderes i fakta.

Og hvis man ønsker avkolonisering av offentlige institusjoner, så skal det først diskuteres høyt i offentligheten.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran