Byrådet i Oslo skal denne uken behandle planene om høyhusbebyggelse rundt Oslo S. Erik Collett mener planene slik de nå foreligger vil ta Oslos byutvikling i feil retning, og få negative ringvirkninger ikke bare for bebyggelsen rundt Oslo S, men også for andre nærliggende områder som Grønland. (Visualisering: LPO.)
Nei takk til høyhus!

Grådige utbyggere og naive politikere kan ikke få bestemme Oslos utvikling

På våre kalde breddegrader i Norge, er høyhus det motsatte av god byplanlegging, skriver Erik Collett.
Saken er Byrådet i Oslo skal behandle planene for området rundt Oslo S.

Høyhusplanene for området rundt Oslo S skal snart opp i byrådet, skriver Aftenposten.

Går de inn for det ensemblet av svære høyhus som nå ligger til behandling i Plan- og bygningsetaten, vil Oslo ikke lenger være en relativ homogen by mellom de grønne åsene og fjorden, men bli forstyrret av en bydel som sprenger all rådende målestokk, harmoni og egenart.

Den vil få en slags amerikansk dimensjon som er fremmed i en nordisk kontekst.

Ingen av de andre nordiske hovedstedene har i dag planer om å jage så store massive bygningskomplekser inn i sitt bysentrum.

Plan uten friarealer

De planlagte høyhusene skal presses inn langs eksisterende gateløp og gir lite rom for det Arild Hermstad i MDG mener at høyhus kan gjøre: «bedre på bakkeplan, torg og solforhold».

Da må man ha store friarealer mellom husene som i Brasilia eller våre drabantbyer, men det blir ikke noe by av det!

«Det haster å komme i gang med å revitalisere dette området nå», sier utviklingsdirektør i KLP, Eskild Rolstad.

Ja, det stemmer, men ikke med høyhus på over 100 meter.

Rolstad med sitt planlagte KLP-bygg trenger maksimalt antall kvadratmetere og med det en høy utnyttelsesgrad.

Men skal utnyttelsesgraden være høy, må også høyhusene stå tett, og der høyhusene står tett, vil himmelen og lyset vanskelig slippe ned på gateplan eller de varmt omtalte fellesområdene.

Særlig i vinterhalvåret oppleves bakkeplanet som mørkt og med hyppige vindturbulenser, og høyhusene vil gi lange slagskygger innover mot de lavere bolighusene på Grønland.

Høyhus er en maktdemonstrasjon. Det handler alltid om å bygge og rope høyest. (Visualisering: LPO.)

Maktsymbol

Høyhus har alltid vært et maktsymbol.

De vil rope høyest og kappes om å være høyest blant de høye.

Den «grønnvaskingen» vi ser på de glitrende illustrasjonene hvor store trær viser seg på alle avsatser og tak, hjelper ingen ting.

En landskapsarkitekt vil sikkert innrømme at trær faktisk trives best på bakken.

På våre kalde breddegrader er høyhus det motsatte av god byplanlegging.

Byen bør bestå av en tett, homogen bebyggelse hvor alt føyer seg inn i en helhet.

Da skapes det trygghet og identitet.

Den gir et bedre vern mot et tøft klima og det lave vinterlyset slipper lenger inn i gatene.

Oslo er i ferd å miste dette i vitale deler av byen. 

Høyhus som mantra

I fjor vedtok Bystyret å revidere høyhusstrategien for Oslo, og rådet uttaler seg entusiastisk om at særlig høyhusene skal bidra med fortettingen av vår by.

For byrådspolitikerne er det blitt et mantra at høyhusene skal løse byens utvikling.

Den pågående arkitekturdebatten bør også sees i lys av dette.

Plan- og bygningsetaten må besinne seg og ikke la seg rive med av naive politikere og grådige utbyggere som tror de skal bygge for fremtiden, men bommer i sin tro på at høyhuset skal løse det meste.