fbpx
Nei takk til høyhus!

Grådige utbyggere og naive politikere kan ikke få bestemme Oslos utvikling

Byrådet i Oslo skal denne uken behandle planene om høyhusbebyggelse rundt Oslo S. Erik Collett mener planene slik de nå foreligger vil ta Oslos byutvikling i feil retning, og få negative ringvirkninger ikke bare for bebyggelsen rundt Oslo S, men også for andre nærliggende områder som Grønland. (Visualisering: LPO.)
Byrådet i Oslo skal denne uken behandle planene om høyhusbebyggelse rundt Oslo S. Erik Collett mener planene slik de nå foreligger vil ta Oslos byutvikling i feil retning, og få negative ringvirkninger ikke bare for bebyggelsen rundt Oslo S, men også for andre nærliggende områder som Grønland. (Visualisering: LPO.)
På våre kalde breddegrader i Norge, er høyhus det motsatte av god byplanlegging, skriver Erik Collett.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser i teksten er av skribentens subjektive oppfatning av saken.
Saken er Byrådet i Oslo skal behandle planene for området rundt Oslo S.

Høyhusplanene for området rundt Oslo S skal snart opp i byrådet, skriver Aftenposten.

Går de inn for det ensemblet av svære høyhus som nå ligger til behandling i Plan- og bygningsetaten, vil Oslo ikke lenger være en relativ homogen by mellom de grønne åsene og fjorden, men bli forstyrret av en bydel som sprenger all rådende målestokk, harmoni og egenart.

Den vil få en slags amerikansk dimensjon som er fremmed i en nordisk kontekst.

Ingen av de andre nordiske hovedstedene har i dag planer om å jage så store massive bygningskomplekser inn i sitt bysentrum.

Annonse

Plan uten friarealer

De planlagte høyhusene skal presses inn langs eksisterende gateløp og gir lite rom for det Arild Hermstad i MDG mener at høyhus kan gjøre: «bedre på bakkeplan, torg og solforhold».

Da må man ha store friarealer mellom husene som i Brasilia eller våre drabantbyer, men det blir ikke noe by av det!

«Det haster å komme i gang med å revitalisere dette området nå», sier utviklingsdirektør i KLP, Eskild Rolstad.

Ja, det stemmer, men ikke med høyhus på over 100 meter.

Rolstad med sitt planlagte KLP-bygg trenger maksimalt antall kvadratmetere og med det en høy utnyttelsesgrad.

Men skal utnyttelsesgraden være høy, må også høyhusene stå tett, og der høyhusene står tett, vil himmelen og lyset vanskelig slippe ned på gateplan eller de varmt omtalte fellesområdene.

Særlig i vinterhalvåret oppleves bakkeplanet som mørkt og med hyppige vindturbulenser, og høyhusene vil gi lange slagskygger innover mot de lavere bolighusene på Grønland.

Høyhus er en maktdemonstrasjon. Det handler alltid om å bygge og rope høyest. (Visualisering: LPO.)

Maktsymbol

Høyhus har alltid vært et maktsymbol.

De vil rope høyest og kappes om å være høyest blant de høye.

Den «grønnvaskingen» vi ser på de glitrende illustrasjonene hvor store trær viser seg på alle avsatser og tak, hjelper ingen ting.

En landskapsarkitekt vil sikkert innrømme at trær faktisk trives best på bakken.

På våre kalde breddegrader er høyhus det motsatte av god byplanlegging.

Byen bør bestå av en tett, homogen bebyggelse hvor alt føyer seg inn i en helhet.

Da skapes det trygghet og identitet.

Den gir et bedre vern mot et tøft klima og det lave vinterlyset slipper lenger inn i gatene.

Oslo er i ferd å miste dette i vitale deler av byen. 

Høyhus som mantra

I fjor vedtok Bystyret å revidere høyhusstrategien for Oslo, og rådet uttaler seg entusiastisk om at særlig høyhusene skal bidra med fortettingen av vår by.

For byrådspolitikerne er det blitt et mantra at høyhusene skal løse byens utvikling.

Den pågående arkitekturdebatten bør også sees i lys av dette.

Plan- og bygningsetaten må besinne seg og ikke la seg rive med av naive politikere og grådige utbyggere som tror de skal bygge for fremtiden, men bommer i sin tro på at høyhuset skal løse det meste.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har både dybde og sladder fra norsk kulturliv. Avisen tar også til forsvar for noe av det viktigste å forsvare i vår tid, nemlig ytringsfriheten.


Bjarne Melgaard
Kunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar