fbpx
Mannen med det grønne skjerfet

«Neger» er en rasistisk ytring som ikke er verdt å bevare

Dette maleriet av Edvard Munch har fått tittelen «Neger meg grønt skjerf». Tittelen er nå til revidering, og Munchmuseet ber publikum foreslå nye titler. Artikkelforfatter Øystein Sjåstad, som er professor på Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk på Universitet i Oslo, mener det er uproblematisk. (Foto: Munchmuseet.)
Dette maleriet av Edvard Munch har fått tittelen «Neger meg grønt skjerf». Tittelen er nå til revidering, og Munchmuseet ber publikum foreslå nye titler. Artikkelforfatter Øystein Sjåstad, som er professor på Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk på Universitet i Oslo, mener det er uproblematisk. (Foto: Munchmuseet.)
At noen kjemper for at «neger» skal beholdes i Munch-tittelen er for meg uforståelig, skriver Øystein Sjåstad.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Munchmuseet foreslår å endre navn på Munch-titler. Det vekker debatt.

Det er ikke noe nytt at Munchmuseets fagfolk moderniserer og oppdaterer titler på bakgrunn av ny informasjon.

Edvard Munchs bildetitler har skiftet helt sin han begynte å stille ut, og titlene har blitt bestemt av både ham selv og andre. Av venner, samlere, gallerister, kunsthistorikere og kuratorer.

Museets diskusjon rundt den svarte mannen med det grønne skjerfet er dermed regelen og ikke unntaket.

Det som er nytt, er at publikum blir invitert med i museets arbeidsprosess. Det vi ser eksempel på er faktisk en demokratisering og åpning av museet – det motsatte av sensur og totalitarisme.

Annonse

Munch er ikke enestående. At kunstverk ikke har titler eller har generiske titler, som «landskap» eller «fem epler», eller kun et nummer, er svært vanlig. Det er gjerne gallerier, auksjonshus og museer som lager titler for å kunne skille verkene fra hverandre, og disse er stadig i endring.

Les også: Museet plasserer Munch under moralistiske hensyn

Rasisme ikke verdt å bevare

Titler som kan være verdt å bevare er når man har sikker kunnskap om at kunstneren selv mente de tilhørte kunstverkets hele.

Det kan i Munchs tilfelle være titler som «Sjalusi», «Aske», «Vampyr», eller «Skrik», selv om det er stor usikkerhet rundt hva Munch selv ville ment skulle være de endelige titlene.

Forskjellige versjoner av samme motiv kan for eksempel ha forskjellige titler.

Jeg hadde nesten skjønt om det var avisdebatter om «Sjalusi» egentlig heter «Melankoli», fordi det vil endret opplevelsen av verket. Men at noen kjemper for at «neger» skal brukes er for meg uforståelig; etter min mening vil det være en rasistisk ytring.

Ødelegger verkets autonomi

Generiske og beskrivende titler er ikke del av kunstverket, men et tillegg. Slike titler kan noen ganger forstyrrer og ødelegger verkets autonomi og egenverdi som et visuelt og malerisk uttrykk.

Christian Krohgs kjente portrett av konen Oda Krohg fra 1888 (iført rødt kjoleliv og hatt) heter for eksempel i dag «Maleren Oda Krohg», og ikke bare «Oda».

Da det ble utstilt første gang hadde det ingen tittel, og Oda Krohgs søster Bokken Lasson kaller bildet «Sang» i sine memoarer.

Unødvendig skildring

Står Munchs «Pikene på broen» egentlig på en bro? Burde det ikke hete «Pikene på moloen»? Og bildet kunne vel også like gjerne hete «Damene på piren» eller «Tre kvinner».

På samme måte trenger ikke bildene av Sultan Abdul Karem å hete noe med «neger», «svart», «araber» eller «afrikansk», fordi vi alle ser at det er en svart mann som er avbildet. Å kalle mannen svart er ikke det samme som å beskrive skjerfet som grønt.

Paradoksal feilslutning

At noen mener Munchmuseet forfalsker og sensurerer er en paradoksal feilslutning.

Munchmuseets fagfolk gjør det de er ansatt for å gjøre, å ivareta Munchs arv.

Hvis det er noe man eventuelt kan kritisere de for, så er det at de renvasker Munch litt for mye. Men ved å vise disse bildene, som jeg tipper de fleste ikke hadde sett før, og gi dem oppdaterte og nøytrale titler, vil de kunne vises på sine egne maleriske premisser, uten at museet selv gir noen føringer for hvordan du eller jeg skal tenke om bildene. 

Jeg er overrasket over at Munchmuseets mange dyktige fagfolk, kuratorer og formidlere blir mistenkeliggjort som hjernevaskede aktører som arbeider for en skjult kraft kalt politisk korrekthet.

De som har laget den pågående utstillingen er svært høyt utdannede fagfolk. Munchmuseet er en autonom institusjon og ikke del av et propagandaapparat.

En samfunnsaktør

Museet har likevel en politisk rolle som en samfunnsaktør.

Og hvis kampen mot rasisme ikke er et verdig prosjekt, så skjønner jeg ingenting.

Hvis Munchs kunst ikke kan inngå i en debatt rundt vanskelig sider ved norsk historie, så skjønner jeg ingenting.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar