Da Begard Reza trakk seg fra Ytringsfrihetskommisjonen (Ykom), anklaget hun kommisjonens leder Kjersti Løken Stavrum for ikke å ha fulgt opp varslet hennes. Det skal hun være glad for at Løken Stavrum ikke gjorde.
Da Reza trakk seg tidligere i sommer rettet hun samtidig en dirrende pekefinger mot to av kommisjonens medlemmer som hun mener skal ha snakket nedsettende om transpersoner og deres underliv mens de sto i en dokø. Hendelsen skal ha påført henne angst og ubehag, og hun skal ha varslet kommisjonens leder, Løken Stavrum, om hendelsen rakt etterpå.
Reza er til daglig generalsekretær i Salam, en organisasjon for skeive personer med muslimsk bakgrunn. I kronikker og statuser i sosiale medier har hun og andre kritisert Løken Stavrum for ikke å ha tatt varslet alvorlig.
Misforstår hva varsling er
Problemet er bare det, at loven om varsler bare gjelder for arbeidslivet. I voksenlivet for øvrig er det slik, at uenighet stort sett løses ved at partene snakker sammen og tar opp ting de mener er ugreit.
I arbeidslivet har man derimot anerkjent at det er en utfordring når kritikkverdige forhold oppstår mellom en ansatt og en leder, fordi maktforholdet er svært ujevnt. Hovedregelen er likevel fortsatt at partene prøver å løse uenighet og konflikter seg i mellom, men når dette ikke fører frem, eller i forhold med særlig kritikkverdige forhold, kan varsel brukes som et verktøy. Kravet til et varsel er likevel at andre kanaler skal ha vært vurdert først, og at varslet skal være forsvarlig.
Varslet skal i tillegg leveres til noen som kan gjøre noe med saken, og det er på disse punktene det påståtte varslet til Reza svikter: Ykom er ikke en arbeidsplass og er således ikke omfattet av varslingsinstituttet. Løken Stavrum har derfor verken makt eller mandat til å gå inn i slike konflikter da hun ikke har myndighet til å korrigere noens adferd eller dele ut sanksjoner etter varslingsparagrafene i Arbeidsmiljøloven.
Sagt på en enkel måte kan man si at det at varslingsparagrafene finnes, betyr ikke at hvem som helst kan pålegge andre mennesker sanksjoner for eventuelle brudd. Det blir som om jeg eller du som leser dette stanser medtrafikanter som kjører for fort eller som bryter vikeplikten, og skriver ut bøter. Det har vi verken makt eller myndighet til å gjøre.
Det samme gjelder altså for varslingsparagrafene.
Gapestokken på sosiale medier
Det sagt, så er det likevel svært viktig at en uhildet tredjepart kommer inn og vurderer forholdet når noe kritikkverdig skjer. Ikke minst med tanke på kontradiksjonsprinsippet: Den som anklages for å ha gjort noe galt, har rett til å komme med sin versjon av hendelsen. Etter metoo-oppgjøret høsten 2017 ble det fort klart at grove anklager ikke bare kan ødelegge karrierer, men også mennesker. Gapestokken på sosiale medier er brutal og nådeløs, og de som blir utsatt for slike beskyldninger, samme hvor grunnløse de er, opplever fort at det er nytteløst å prøve å forsvare seg. I møte med slike beskyldninger har dessuten massenes evne til å avsløre at anklager, dommer og bøddel sitter i samme drakt vært omtrent fraværende. Og nettopp derfor er det så viktig at en uhildet tredjepart blir involvert i sakene.
Høsten 2017 viste at det er svært viktig å ta seksuell trakassering alvorlig, for mange av sakene som kom frem den gangen var av grov karakter. Ubegrunnede og uberettigede anklager om kritikkverdige forhold ødelegger troverdigheten til de menneskene som er avhengige av at varslingsinstituttet har tillit og fungerer. Derfor er det viktig at varsler kun blir brukt når alle andre muligheter til å fremme en påstand om kritikkverdige forhold ikke er mulig, og at varslet leveres på en forsvarlig måte til noen som kan gå inn og endre på forholdet.
Utenfor arbeidslivet er det politiet som er den uhildede tredjeparten som kan gå inn i slike saker og utrede forholdet og avgjøre om saken er et lovbrudd. Etter det som har kommet frem fra Ykom, tok aldri Reza kontakt med politiet. I stedet utnevnte hun seg selv til anklager, dommer og bøddel, og skrev et debattinnlegg som hun sendte til VG. I debattinnlegget navnga hun to personer i Ykom som hun mente hadde gjort henne urett. Dermed fikk en uhildet instans aldri muligheten til å gå inn og vurdere anklagene fra Reza, som nå henger som løse beskyldninger over de menneskene som ble rammet. Og var det noe høsten 2017 lærte oss, så var det nettopp å unngå slike anklager. Det ble en dyrkjøpt erfaring for den svenske spaltisten Cissi Wallin, som anklaget journalisten Karl Fredrik Virtanen for voldtekt i et innlegg på Instagram. Wallin ble dømt for grove ærekrenkelser og til å betale Virtanen 90.000 kroner i oppreising etter postingen.
Hører hjemme hos politiet, ikke i media
Men den viktigste grunnen til at en uhildet tredjepart med makt og myndighet til å rydde opp kommer inn, er at mange skal partene i en konflikt fortsette å jobbe sammen etterpå. Norge er et lite land, og det skjer overraskende ofte at mennesker man aldri trodde man kom til å se igjen, dukker opp i nye settinger. Av den grunn er det viktig at kritikkverdige forhold blir tatt opp og løst på en ordentlig måte. At den som har begått urett får den straffen som forholdet tilsier, og at offeret får den oppreisningen og oppfølgingen som er nødvendig.
Varslingslovene er et av de viktigste verktøyene vi har for å ta tak i alvorlige, kritikkverdige forhold i arbeidslivet. Derfor er det viktig at varslingsinstituttet ikke utvannes eller misbrukes.
I sitt tilsvar sier Løken Stavrum riktignok at hun ikke erindrer å ha fått noen beskjed om hendelsen fra Reza. Men hadde hun gjort det, hadde hun gjort klokt i å henvise Reza videre til politiet. Det er der slike saker hører hjemme, ikke på desken i et riksmedium.