Hvis du vil spare penger på statsbudsjettet kommer du ikke langt med å legge ned kultursatsingen her til lands. Men med de lovordene som kommer fra norske politikere skulle man nesten tro det.
I VG-podkasten «Giæver og gjengen» 27. august oppfordret kulturminister Abid Raja oss til å gå ut og bruke penger på kulturopplevelser:
– Jeg oppfordrer alle til å løse en kinobillett, dra på en konsert, på en forestilling eller teater der du er. Vi har stilt opp med mange milliarder for å få det til, så du får en billig billett.
– Billig hvis du ikke ser på skatteseddelen, svarte programleder Anders Giæver.
Svaret bygger på en oppfatning om at det går mange skattekroner til kultur.
Stemmer det?
Dyrt?
I dag går litt under én prosent av statsbudsjettet til kultur. Kulturdepartementets samlede budsjett er større, men for anledningen ser vi bort fra penger til media, kirke og midlertidige tiltak.
La oss ta frem kalkulatoren. Jeg runder opp til én prosent for å gjøre regnestykket enklere:
Hvis vi tenker at skatten jeg betaler er proporsjonal med statsbudsjettet betaler jeg omtrent 126 kroner for norsk kultur i måneden, såvidt over 1500 kroner i året.
Riktignok tjener Giæver litt mer enn meg. Hvis vi gjør samme regnestykket med tallene fra 2019 ga VG-veteranen kulturnorge 292 kroner i måneden. Det er riktignok noen pils på Stopp pressen, men dyrt er å ta i.
Kultursluket
Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen ligger an til å ta over jobben til Raja om noen måneder. I Subjekt-podkasten «Etikk og estetikk» fikk hun spørsmål om hvor stort kulturbudsjett vi får med henne som kulturminister:
– Da blir det mye større. Det blir mange hundre millioner kroner, opp mot en millard, svarte Trettebergstuen.
Da vil vi nesten nå målet om å bruke én prosent av statsbudsjettet på kultur, forteller hun.
Uttrykket «mye mer» er sikkert ment å imponere kulturnorge, men jeg tror det først og fremst får skattemotstanderne til å se rødt.
