En spøkelsesfortelling

Jusprofessor Woxholth lyver. Det bør en akademiker holde seg for god til

Jusstudent Martin Lie-Nielsen mener rolleforståelsen til jusprofessor Geir Woxholt er ute å kjøre. (Foto: Camilla Louadah Hermansen.)
Jusstudent Martin Lie-Nielsen mener rolleforståelsen til jusprofessor Geir Woxholt er ute å kjøre. (Foto: Camilla Louadah Hermansen.)
Rødt-kritikken til Woxholth er et sammensurium av bevisste misforståelser, feilslutninger og synsing.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Motsvar til jusprofessors kritikk av Rødts partiprogram. Debattforfatteren har ikke verv i Rødt.

Den 7. september i år skriver jusprofessor Geir Woxholth i Subjekt hvordan han mener Rødts partiprogram er uforenelig med Grunnloven. Hvordan han kommer til denne konklusjonen er for meg uforståelig. Heller ikke kommer det fram av debattinnlegget hva han mener med påstanden.

Woxholth stiller seg i rekken av sinte konservative akademikere (les Bernt Hagtvet i Aftenposten om kommunisme og Dag Solstad) som velger å bruke tiden sin på å sloss mot fjøsnisser og andre fantasiskapninger.

Spøkelsesjakt

Jeg vil i dette innlegget gå gjennom poengene hans og vise hvordan de retorisk er lite taktfulle, og hvordan de i stor grad kun er oppspinn. Men først vil jeg invitere enhver som leser dette til å bli med på spøkelsesjakt. Det kan være litt skummelt, men så lenge vi velger å forholde oss til fakta og riktig representasjon skal dette gå fint.

Vi går nå inn i spøkelseshuset – altså Rødts partiprogram – og ser hva vi finner. I konteksten av Woxholths tekst er det spesielt én ting vi bør lete etter: Hvor i alle dager er angrepene på Grunnloven, rettssikkerheten og demokratiet, som Woxholth snakker om?

Annonse

Formuerettsprofessoren begynner sin tekst med å sitere programerklæringen til partiet. Her finner han frem til at Rødt jobber for å avskaffe kapitalismen og innføre sosialismen som rådende maktparadigme i samfunnet. Med dette peker han på et spennende politisk problem: hvordan en revolusjonær politisk teori skal iverksettes for å skape varig endring.

Her mener jeg at Rødts partiprogram snakker for seg selv: Gjennom oppslutning i stortingsvalg skal de sikre bedre velferd, høyere skatter for de rike, demokratisering av arbeidsplasser, profittfri velferd, fjerne bemanningsbyråene, styrke fagforeningen og trekke Norge ut av internasjonale kapitalistiske institusjoner som NATO og EØS. Den sosialistiske revolusjon, gjennom demokratisk valg.

Løgn

Det som derimot ikke står i partiprogrammet, er hvordan man skal «erstatte Grunnloven med et kommunistisk manifest» eller fjerne Stortinget, slik som Woxholth påstår. Rødt har ikke programfestet noe intensjon om å avskaffe demokratiet eller rettstaten, snarere synes de å være opptatt av å sikre disse.

Den konkrete politikken kan man selvfølgelig være uenig i med, men å feiltolke den så grunnleggende som det Woxholth gjør mener jeg en akademiker kan holde seg for god til. Den eneste mulige måten å komme seg frem til tolkningsresultatet om at Rødts partiprogram er «uforenelig med Grunnloven» blir å forstå kapitalisme som et grunnlovfestet økonomisk system. Jeg finner ikke at kapitalismen er konstitusjonelt forankret, og at Rødt vil avskaffe dette er ikke i strid med alminnelig demokratiske prinsipper som en finner der.

Jeg skriver for tiden masteroppgave med et tilsnitt til juristenes rolle i samfunnsdebatten. Noe av det jeg bekymrer meg mest over når jeg leser debattinnlegget til Woxholth er ikke hvordan han tryller frem ubegrunnede slutninger som at Rødts «sosialistiske revolusjon» er «kommunisme.»

Villedning

Noe som er mye verre er at han uttaler seg i kraft av å være jussprofessor – en ekspert. Woxholth har vært professor i jus lengre enn jeg har levd, og kan åpenbart uttale seg med tyngde om Grunnlovens innhold og rettstatens demokratiske grunnmur. Problemet er når han nevner både Grunnlov og rettstat i en artikkel som ikke handler om det rettslige innholdet i disse. Han later som om han i kraft av å være ekspert på et felt, kan fortelle unge velgere hvordan en stemme for Rødt er en stemme mot rettstaten. Jeg skulle ønske han var mer rollebevisst og heller forsøkte å by på sin ekspertise.

Selvfølgelig skal en jussprofessor kunne uttale seg om Rødts partiprogram i mediene. Selvfølgelig skal han kunne være uenig i Rødts politikk og prinsipprogram. Men hvis man er jurist, og spesielt jurist med faglig tyngde, bør man være mye mer nøyaktig og vitenskapelig i hvordan man forfatter debattinnlegg.

Innlegget til Woxholth er, i mangel på bedre ord et sammensurium av bevisste misforståelser, feilslutninger og synsing. Jeg håper inderlig at alle partiprogram undersøkes og kritiseres av fagfolk slik at vi sikrer et gjennomsiktig og faktabasert demokrati. Woxholth står fritt til å gjøre dette både i rollen som en ekte akademiker og rettsviter, eller som en livredd åndemaner. Likevel oppfordrer jeg ham til å gjøre det første.

Jeg håper at Woxholt tar en titt under sengen sin i natt og oppdater at spøkelsene bare er fantasifigurer og stråmenn.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar