fbpx
Styreleder for Norske kunsthåndverkere Runa Vethal Stølen har store forventninger til forbedring av kunstnernes økonomiske og sosiale vilkår etter de rødgrønnes valgseier. (Foto: Sigrid Bronger.)
Nå må de rødgrønne levere

Kunstneryrket må bli en reell karrierevei

Gårsdagens valgresultat lover godt for kunstnere, skriver styreleder i Norske kunsthåndverkere, Runa Vethal Stølen.
Saken er De rødgrønne gikk av med serieren i stortingsvalget.

Gårsdagens valgresultat gir oss i Norske kunsthåndverkere håp om en nødvendig styrking av kunstnerøkonomien. Valgvinnerne Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har i sine politiske program lovet at 1 prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur.

Vår forventning er at en betydelig andel av dette går til å bedre de visuelle kunstnernes økonomi. Etter mange år med satsing på de store kulturbyggene, må de som skaper innholdet nå prioriteres!

Historisk reform

Det er positivt at flere av partiene som nå skal forhandle om regjeringssamarbeid har vært tydelige på at utstillingsøkonomien er usunn og må endres. Kunstnerne må få betalt for sitt arbeid med utstillinger.

Reformen med utstillingshonorar har blitt prioritert i flere av deres alternative statsbudsjett, og nå er tiden overmoden for at den rulles ut. Dette blir den viktigste reformen på det visuelle kunstfeltet siden 1970-tallet.

Utstillingshonorar er ønsket av både kunstnere og institusjoner som en permanent ordning. I tillegg mener NK at regionale prosjektmidler gjennom Kunstsentrene i Norge må økes, slik at utstillingsproduksjon over hele landet får gode vilkår, også på arenaene som ikke har statlig støtte.

Styrking av økonomi og rettigheter

Kunsthåndverkerne trenger flere stipender. Når 1 prosent av statsbudsjettet igjen skal gå til kultur, forventer Norske kunsthåndverkere en solid satsing på stipender. Kunstnerstipend er en treffsikker ordning og en viktig bærebjelke i norsk kunstnerpolitikk.

Med et nytt rødgrønt flertall og et sterkt Rødt forventer vi nå en styrking av kunstnernes sosiale rettigheter. Pensjon og trygderettigheter må tilpasses kunstnernes lappeteppeøkonomi. Bare slik kan kunstneryrket bli en reell karrierevei, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn.