Mål før midler

Frykten for den ukuraterte verden

Når forskere og journalister er tvunget til å holde seg innenfor strenge ideologiske rammer og ikke tillates å utforske uortodokse ideer, blir det umulig å skape et rom for ny viten, skriver Alex Iversen.
Når forskere og journalister er tvunget til å holde seg innenfor strenge ideologiske rammer og ikke tillates å utforske uortodokse ideer, blir det umulig å skape et rom for ny viten, skriver Alex Iversen.
Kanskje må vi bare resignere overfor tidsånden, og godta at vi må begrense og sensurere oss selv, skriver Alex Iversen.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Alex Iversen er kritisk til illiberale tendenser i kulturlivet.

Hvis det er én ting den norske kulturdebatten det siste året har lært oss, så er det at det finnes sterke krefter på kulturfeltet som tiltrekkes av politiske saker som gir dem mulighet til å opptre som ideologisk politi. Dette er krefter som ønsker å bestemme ikke bare over hva andre skal tenke og si, men også over hva resten av oss skal få lov til å høre, lese og se.

De trenger ikke en gang å forlate sofaen, som i gamle dager, det holder å være aktiv på Twitter og Facebook. Her kan de slutte seg til likesinnede, og gå sammen om å endre verden ved å tilintetgjøre sine meningsmotstandere. At det de påstår om sine «fiender» ikke alltid er sant, ser ut til å være av underordnet betydning. Målet helliger midlene.

Den liberale amerikanske forfatteren Thomas Frank har kalt denne tendensen frykten for den ukuraterte verden, der progressive aktivister tror de har funnet den endelige løsning på undertrykte gruppers frigjøring. I virkeligheten har de har sluttet seg til et ideologisk program som med lovmessighet kommer til å føre til en krenkelse av tanke- og ytringsfriheten. I dette skiller de seg ikke så mye fra den illiberale høyresiden. Begge yttersidene setter makt før prosess, mål før midler og gruppens interesser foran individets frihet.

Den kanselleringskulturen og selvsensuren dette fører med seg har allerede en kvelende effekt på kunst, utdanning, journalistikk og kultur.

Annonse

Når forfattere, komikere og kunstnere kun kan velge trygge emner å beskjeftige seg med, ikke får lov til å bevege seg utenfor sin egen identitetsgruppe, utfordre tabuer, eller ta kreative sjanser, stagnerer kulturen.

Når forskere og journalister er tvunget til å holde seg innenfor strenge ideologiske rammer og ikke tillates å utforske uortodokse ideer, blir det umulig å skape et rom for ny viten.

Alle institusjoner og bedrifter der dette tankesettet får feste seg kommer til å smuldre opp fra innsiden.

Kravet om at alt og alle skal underkaste seg det samme ideologiske trosgrunnlaget, og frykten for hva som kommer til å skje hvis man åpent gir uttrykk for uenighet og kritikk, kommer til å skape intellektuelt lukkede, anspente, og konfliktfylte institusjoner og arbeidsplasser. Dette vil i neste omgang ødelegge mulighetene for kreativt samarbeid, med redusert innovasjon og produktivitet som nødvendig konsekvens.

Kanskje må vi bare resignere overfor tidsånden, og godta at vi må begrense og sensurere oss selv. Kanskje må vi bare akseptere at kunsten forvandles til agitprop for samtidens progressive agenda.

Jeg vet ikke.

Kanskje er det også verdt å ta en kamp for å stoppe utbredelsen av denne illiberaliteten, og forsøke å bevare en åpen og pluralistisk offentlighet. Om vi skulle feile, kan vi i det minste si at vi forsøkte.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar