Ufaglig vurdering

Den digitale juryeringen av Høstutstillingen er utilstrekkelig

Kunsthistoriker Paul Grøtvedt mener Høstutstillingen ikke holder mål. Her ved juryen av 2020–2021. Fra venstre: Nora Joung, Kiyoshi Yamamoto, Espen Dietrichson, Andreas Siqueland, Trygve Ohren, Terje Roalkvam. (Foto: Jannik Abel/Norske billedkunstnere.)
Kunsthistoriker Paul Grøtvedt mener Høstutstillingen ikke holder mål. Her ved juryen av 2020–2021. Fra venstre: Nora Joung, Kiyoshi Yamamoto, Espen Dietrichson, Andreas Siqueland, Trygve Ohren, Terje Roalkvam. (Foto: Jannik Abel/Norske billedkunstnere.)
I følge utstillingskatalogens forord så har juryen i år gjennomført en digital vurdering av hvert enkelt verk. Det er oppsiktsvekkende og kritikkverdig, skriver kunsthistoriker Paul Grøtvedt.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Kunsthistoriker Paul Grøtvedt mener en digital juryering ikke grunnlag til å vurdere de kunstneriske kvaliteter i et arbeid.

Årets Høstutstilling er nå tilgjengelig i Kunstnernes Hus etter en møysommelig og omfattende juryering. I år måtte jurymedlemmene granske og vurdere over 2500 innsendte arbeider og endte til slutt opp med bare 118 antatte verker.

Antallet skuffede kunstnere og kunstnerspirer i denne årlige høstslaktingen ble naturligvis høy, men ikke unormalt høy. Høstutstillingen er en meget populær utstillingsarena for unge og uetablerte kunstnere som vil vise sitt talent. Det er fri innsendelse så hvem som helst kan søke.

I følge utstillingskatalogens forord så har juryen i år gjennomført en digital vurdering av hvert enkelt verk. Det innebar at jurymedlemmene ikke lenger behøvde å møtes i hovedstaden, men kunne gjennomføre kvalitetsvurderingen via nett og på skjerm i sin egen stue.

Ufaglig vurdering

Denne nyordningen er oppsiktsvekkende og kritikkverdig. Jurymedlemmene har her ingen mulighet for å vurdere verkets maleriske stofflighet og følsomme fargenyanser i overflatestrukturen. Det gjelder også andre visuelle billedkvaliteter som samlet sett viser hvor håndverksmessig profesjonell søkeren er.

Annonse

Når denne håndverksmessige profesjonaliteten ikke er tilstrekkelig avlesbar på skjerm så vil også vurderingen av verkets kunstneriske kvaliteter være ufullstendig. Med andre ord så har ikke Høstutstillingens antatte og refuserte arbeider fått en faglig seriøs vurdering. Det dreier seg om en fusjonert sanselighet som vibrerer i verkets overflate, og som kunstnerens profesjonelle håndlag har gitt estetisk liv. Denne håndgripelige estetikken har vært et grunnprinsipp i Høstutstillingens juryer siden første gang i 1882.

Da jeg tidlig på 70-tallet som akademielev ble spurt av juryleder for årets Høstutstilling om å bære verker til og fra, fikk jeg et godt innblikk i juryens arbeid. Ingen av dem satt stille på en stol, de beveget seg rundt arbeidet, gikk tett innpå, og diskuterte heftig og inngående om alle aspekter ved verket, særlig den håndverksmessige tilvirkningen og det estetiske formuttrykket. Situasjonen var preget av intenst nærvær og innlevelse, som om verket var et levende vesen de førte en dialog med.

Digitale begrensninger

Denne vurderingsdimensjonen av nærvær og innlevelse har NBK og Høstutstillingen nå satt en strek over. Man skjønner jo at den tradisjonelle juryprosessen var tid- og ressurskrevende, men den ga alltid verket frihet og full talerett. Fra i år av er denne estetiske dialogen i juryens kvalitetsvurdering ubrukelig og utdatert. Dermed forsvinner også muligheten for å betone den håndverksmessige profesjonalitetens sanselige nærvær. Et nødvendig vilkår for at både ideer og konsepter skal kunne inkarnere på en estetisk adekvat måte.

Nå har ikke jeg noe i mot digital kommunikasjon av kompleks visuell informasjon, men den har sine begrensninger, spesielt hva angår kroppslig og sanselig interaksjon. Menneskets fysiske væremåte fungerer fordi ånden alltid er nærværende og i beredskap. Slik også med kunstverket, det er alltid i beredskap fordi håndens og åndens nærvær er innstilt på kommunikasjon med et spørrende subjekt. Filosofen Hegel ville ha sagt det på en annen måte, at ånden blir taus om ikke materialiteten får tale.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar