Tid for Fosse

Tror Jon Fosse får Nobels litteraturpris i år

Jon Fosse lanserte nylig det tredje og siste bindet i «Septologien». (Foto: Ali Zare/NTB.)
Jon Fosse lanserte nylig det tredje og siste bindet i «Septologien». (Foto: Ali Zare/NTB.)
Samtidig som Svenska Akademien kritiseres for å gi Nobels litteraturpris til vestlige prisvinnere, lanseres Jon Fosse som den heteste kandidaten til årets pris.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Jon Fosse er favoritt til å vinne nobelprisen i litteratur.

Nyhetsbyrået AFP stiller spørsmål ved om utdelerne av verdens mest prestisjetunge litteraturpris vil innfri løftene de ga da komiteen måtte reise seg etter en omfattende skittentøyvask.

Løftene handlet om å gå utenfor Europa og USA, men også la kvinner bli sterkere representert blant prisvinnerne. Göteborg-Postens kritiker Maria Hymna Ramnehill tror tiden er inne for en dramatiker. Hun peker på Jon Fosse som sin heteste kandidat for årets pris.

Årets prisvinner blir kunngjort torsdag.

Tid for Fosse

– Det er på tide med en dramatiker. Harold Pinter er den siste dramatikeren som har fått prisen. Det skjedde i 2005. Det burde åpne for den stadig omtalte Fosse, sier Maria Hymna Ramnehill til NTB.

Annonse

– Han bør få prisen for sin bredde, for å være så framstående i både poesi, prosa og dramatikk. Men ikke minst bør han få prisen for sitt musikalske språk, for gjentakelsenes rytme som gjør at språket holder for å kunne gjøre de mørkeste sannheter utholdelige, mener hun.

Jon Fosse nevnes i samme åndedrag som indiske Vikram Seth, kenyanske Ngugi wa Thiong’o, og nigerianske Chimamanda Ngozi Adichie.

Svenska Akademien er så vidt oppe i knestående seg igjen etter metoo-skandalen som førte til at prisutdelingen i 2018 måtte utsettes. Prisutdelerne har måttet tåle kritikk for å fortsette å tildele verdens viktigste litteraturpris til menn fra Europa.

Vestlige forfattere

Det siste tiåret er Nobels litteraturpris utelukkende gått til vestlige forfattere. For to år siden lovte Svenska Akademien at de skulle bli mer global og kjønnslikestilt i sine tildelinger. Etter det har to kvinner blitt tildelt prisen. Men verken Olga Tokarczuk (Polen, 2018) eller fjorårsvinner Louise Glück (USA) kommer fra den deler av verden som skal tilgodeses med flere priser.

De store vestlige litteraturlandene har alle flere vinnere. Frankrike topper lista med hele 15 nobelprisvinnere i litteratur. Til sammenligning har verdens to mest folkerike stater, Kina og India, bare fostret henholdsvis to og en nobelprisvinner i litteratur hver.

Løftene om mer geografisk spredning har så langt ikke blitt innfridd. Du må tilbake til 2012 for å finne en prisvinner som ikke er europeisk eller amerikansk, da kinesiske Mo Yan var prisvinner.

Gjør det mer magisk

Hvilke avveininger årets komité har gjort, vet ikke offentligheten før om 50 år. Så lenge er nominasjonene og avveiningene holdt unna offentlig innsyn. Men det hindrer ikke flere enn Maria Hymna Ramnehill i å ha en mening om hvem eller hva som bør belønnes når prisen for 2021 annonseres torsdag. I litterære sirkler går spekulasjonene høyt.

– De innser at de må være diskrete og hemmelighetsfulle, fordi det gjør det hele mer magisk, sier Håkan Bravinger som er direktør i det svenske storforlaget Nordstedts. Han holder en knapp på canadiske Margaret Atwood.

De fem medlemmene i nobelkomiteen er valgt for tre år. De er ansvarlige for å samle inn kandidater og begrunnelser som de 13 medlemmene i Svenska Akademien tar stilling til. Den endelige avgjørelsen tas i oktober der alle 18 medlemmer er til stede.

– Jeg tror de har veldig lyst til å finne et geni fra et tidligere neglisjert område, sier litteraturkritiker i Dagens Nyheter, Jonas Thente, til AFP. Hans stalltips er ungarske Peter Nadas.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar