Nomadisk bibliotek
Over flere år har arkitekt og kunstner Joar Nango opparbeidet seg et stort antall bøker og annet materiale tilknyttet samisk og annen urfolksarkitektur. Til å huse denne samlingen har han bygget et flyttbart bibliotek, som denne uken inntar Nasjonalmuseets avdeling for arkitektur.
I «Girjegumpi. Sámi arkitektuvragirjerájus» finner vi litteratur om samisk byggeskikk, om urfolksarkitektur generelt, arkitektur- og postkolonial teori. Vel så mye som en kilde til kunnskap, er prosjektet også et kunstnerisk prosjekt som tar sikte på å være en plattform for diskusjon og undersøkelser. Hva er samisk arkitektur, egentlig? Og, hva kan det være? – er blant spørsmålene som aktualiseres av Nango.
Gripende gester
Hva betyr det å gripe noe?, spør kurator Susanne Østby Sæther i utstillingsteksten til Ingrid Eggens soloutstilling «Grapple grasp». Eggen har lenge vært en tydelig stemme på den norske fotokunstscenen, og har tidligere stilt ut på blant annet Noplace, Knipsu og Sandefjord kunstsenter. Nå er hun tilbake på Melk, hvor hun også stilte ut i 2017.
I over et tiår har Eggen gjennom sitt virke utforsket kroppen som gjenstand for ufrivillige handlinger – det irrasjonelle, tvangsmessige og dyriske. Serien som hun nå viser på Melk er intet unntak, «Grapple grasp» viser i hovedsak hender som bøyer og vender seg i uvante og tilsynelatende ubehagelige gester. I sine akrobatiske positurer får hendene en nærmest skulpturell framtoning; stilistisk og ensomt plassert mot ensfargede flater framstår hendene nesten som noe abstrakt, løsrevet fra sin kroppslige funksjon – vakre og urovekkende på en og sammme tid.
Tverrkunstnerisk på Memphis
Om man vil oppdage ny kunst, er det ofte de kunstnerdrevne visningsstedene man skal se til. Galleri Memphis har siden oppstarten rett før pandemien inntraff vist et imponerende knippe kunstnere, nå inviterer de til sin tolvte utstilling på Montebello med Snorre Magnar Solberg.
Solberg har en tverrdisiplinær praksis som spenner fra tegning, maleri og grafikk til video, publikasjoner og sosiale situasjoner. I tillegg til dette er Solberg primus motor i prosjektet Club No-No et klubbkonsept og plateselskap for eksperimentell lyd og elektronisk musikk. Og kanskje er det også et lydbilde vi har i vente på Memphis?
Visningsrommet avslører ingen detaljer i sin beskrivelse av utstillingen, men vi håper vi får se (og høre) noe som viser bredden i Solbergs kunstnerskap.
Stedsspesifikt på Valkyrien
Når vi først snakker om t-banestopp, er et av dem også sentrum for det som kanskje er ukens minst tradisjonelle kunstopplevelse. På tidligere Valkyrien-stasjon, mellom Nationaltheateret og Majorstua, har Sara Eliassen skapt en installasjon som vil være synlig for t-banens passasjerer fra 13. til 20. oktober.
Videre har Eliassen invitert en rekke andre kunstnere, utøvere og tenkere til å bidra til selve hovedverket, som finner sted natt til lørdag – et stedsspesifikt prosjekt med bidrag fra Kesia Eidesen Halvorsrud/Valborg Frøysnes, Irmgard Emmelhainz, Global Drama/Dahir, Colectivo Los Ingrávidos, New Red Order/Adam Khalil, Lesia Vasylchenko, Nikhil Vettukattil, Jan Verwoert og Emma Wolukau-Wanambwa. Dette blir utvilsomt en helt unik opplevelse.
NB! Plass må reserveres!
Dobbelåpning hos Norsk billedhoggerforening
Også på Norsk billedhoggerforening står samiske narrativ i sentrum denne uken når Outi Pieski åpner utstillingen «Beavvit – Rising Together». Pieski holder til i Helsinki og Utsjoki, et samisk område i Nord-Finland, hvis natur ofte dukker opp i hennes arbeider. Mest kjent er Pieski for å lage installasjoner og malerier, gjerne som behandler det gjensidige avhengighetsforholdet mellom mennesker og natur. I Hekkveien vil kunstneren presentere to installasjoner byr på et sjeldent innblikk i samisk kultur og tradisjon.
Parallelt med dette, åpner også norske Maja Nilsen soloutstilling hos Norsk billedhoggerforening. Hun har latt seg inspirere av det store eiketreet som befinner seg i parken som omslynger visningsrommet. Dette har blitt utgangspunktet for et skulpturelt verk som undersøker forbindelsene som finnes – både rent konkret og i overført betydning – mellom naturen, mennesket og folklore.
Man kan med andre ord vente seg to utstillinger som snakker godt sammen estetisk, så vel som tematisk.
