Stian Grøgaard (1956-2021)

Grøgaard var en kunnskapsrik og uredd fritenker

Mangeårig teorilærer og professor på Kunsthøgskolen i Oslo (Khio), Stian Grøgaard, var en uredd fritenker. Her fra da han slo alarm om «moralsk rettshaveri» på Khio sommeren 2020. Grøgaard gikk bort tidligere denne høsten, og etterlater seg en kunstvitenskapelig arv. (Foto: Christopher Olssøn).
Mangeårig teorilærer og professor på Kunsthøgskolen i Oslo (Khio), Stian Grøgaard, var en uredd fritenker. Her fra da han slo alarm om «moralsk rettshaveri» på Khio sommeren 2020. Grøgaard gikk bort tidligere denne høsten, og etterlater seg en kunstvitenskapelig arv. (Foto: Christopher Olssøn).
Med rik kunnskap om kunst og filosofi satte Stian Grøgaard en standard for innsikt, kvalitet og etterrettelighet for en hel generasjon kunst- og filosofiinteresserte, skriver Eivind Røssaak.
Sjanger Dette er en nekrolog. Nekrologen er en biografisk tekst om en nylig avdød person, og skal bidra til å bevare minnet om personen etter artikkelforfatterens subjektive avveininger.
Saken er Professor ved Kunsthøgskolen i Oslo, Stian Grøgaard, er død etter lenger tids sykdom.

Med rik kunnskap om kunst og filosofi satte Stian Grøgaard en standard for innsikt, etterrettelighet og kvalitet for en hel generasjon kunstnere og kunst- og filosofiinteresserte. Han lærte oss også hvordan man raust – med vennlighet og humor – kan dele tanker og engasjere folk med denne kunnskapen.

Bidro med innsikt til offentligheten

Som medredaktør for tidsskriftet UKS-Forum for samtidskunst (1986-1993) la han grunnlaget for en dyptpløyende diskusjon om forholdet mellom kunst og filosofi med essayer og oversettelser. Det ble en serie briljante og originale temanumre om blant annet blikk, varighet (Walter Benjamin), bolig, konseptkunst og Duchamp.

Som redaksjonsmedlem i filosofitidsskriftet Agora (1995-2003) kom temanumre om Munch, Inter-Art, metaforer, Deleuze, Spinoza og ikke minst, et temanummer om blues (i 2013).

Grøgaard var en habil pianist og gitarist, og hadde et stort hjerte for klassiske westernfilmer, som han også gjorde til et ambisiøst sjangerstudium. Han bidro i kunstkataloger og introduserte en rekke tenkere og kunstdebatter i bøkene «Kunstnere om kunst: fra Henri Matisse til Barbara Kruger» (1993), «Det vage objektet: 12 samtaler om kunst» (2001) og «Øye for tid: om video, kunst og virkelighet» (2004).

Annonse

I offentlig debatt var han en uredd fritenker. Han var kritisk til new public management og den slags usynlig maktutøvelse.

I essayet «Om kvalitet i reformbyråkratiet» (2016) utvikles en slående kritikk:

«Dagens norske, politiske administrasjon behandler alt arbeid som ufaglært arbeid. Det eneste unntaket er administrasjonen av andres arbeid, for den er nå blitt et eget fag som heter «ledelse». Samtlige utdanningsreformer og omorganiseringer av kulturinstitusjoner de siste 20 år har underkjent grunnleggende trekk ved faglært arbeid. […] Det er dype politiske årsaker til denne situasjonen. Kanskje må vi begynne med den norske klassealliansen mellom storkapital og ufaglært arbeid, stadig bedre ivaretatt av en svulmende administrasjon».

Formet kunstakademiet

Han var også svært kritisk til Statens kunstakademis fusjon med Kunsthøgskolen i Oslo:

«I min tid som lærer har jeg vært heldig å få oppleve hva et kunstakademi kan være», skrev han i «SKA i hundre: En nekrolog» (2009).

Han var med på å forme Statens kunstakademi i dets vitale periode på 1980- og 90-tallet. Han hadde utdannet seg som maler der (1983-1987), og initierte akademiets første teoriseminar allerede som student i 1986.

Grøgaard var aktiv som maler frem til sin mastergrad om Kants estetikk (1995), som ble etterfulgt av en doktorgrad utgitt på Akademika forlag under tittelen «Edvard Munch: Et utsatt liv» (2013).

Fra 1993 var han teorilærer og senere professor ved Kunstakademiet og Kunsthøgskolen i Oslo, helt frem til sin bortgang.

Mange har fremhevet erfaringen som både maler og filosof som et særtrekk ved hans medrivende forelesninger og inspirerende veiledningskunst. Helt til det siste arbeidet han med det som interesserte ham mest, og før han gikk bort leverte han sin andre doktorgradsavhandling, en religionsfilosofisk studie av F.W.J. Schelling. Han ferdigstilte også en kommende essaysamling.

Grøgaard var tett knyttet til sin nære familie, som han også delte fagbakgrunn og interesser med. Han var gift med billedkunstneren Mari Slaattelid og etterlater seg to døtre, Åsne og Anna.

Minneordet ble først publisert i Kunstavisen.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar