Dette er et svar på et debattinnlegg fra leder Ruben Steinum i Norske billedkunstnere.
Den avgående regjeringens budsjettforslag ignorerer behovene til de små og mellomstore kunstinstitusjonene i landet. Kunsthallene i Norge nettverket varsler med dette et prekært behov for et reelt økonomisk løft for de små og mellomstore kunstinstitusjonene, et løft som også vil representerer en styrking av kunstnernes økonomi og vilkår.
Kunsthallene i Norge er underfinansierte og underbemannede. Rapporten «Kunsthallene i Norge» fra Telemarksforskning (2018) konstaterer at kunsthallene driftes under dårlige økonomiske betingelser: «(…) kunsthallenes virksomhet trolig er basert på mye underbetalt og ubetalt arbeid.» Dette rammer kunstnere, ansatte, frilansteknikere, frilanskuratorer og til syvende og sist publikum.
Kunsthallene er uunnværlige
Våre medlemmer representerer et uunnværlig sjikt i det visuelle kunstfeltets økosystem. Vi produserer og formidler ny kunst av norske og internasjonale kunstnere fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Vi fungerer som et springbrett og støtteapparat for kunstnere i etableringsfasen og som formidlere av kunst og kultur til et bredt og mangfoldig publikum i hele landet. De ansatte i våre medlemsorganisasjoner har stor faglig tyngde, er dedikerte og kunnskapsrike, men er underbetalte og arbeider i utbredt grad gratis. Situasjonen er alvorlig.
Vi har per i dag ikke nok driftsmidler til å kunne planlegge langsiktig. Vi er avhengige av prosjektstøtte der vi konkurrerer med hverandre og hvor vi må arbeide under svært uforutsigbare betingelser hvor det er knyttet usikkerhet til hvorvidt påbegynte prosjekter i det hele tatt kan gjennomføres. Det sier seg selv at dette over tid medfører stor belastning på personale og kunstnerne vi samarbeider med. Selv når vi mottar prosjektstøtte, er det utfordrende å gjennomføre disse uten å overbelaste personalet i våre underbemannede institusjoner.
Underfinansiert
Per i dag mottar Kunsthallene i Norge 22,4 millioner kr. For å kunne utnytte ressursene våre bedre og for å sikre at all kunnskapen som institusjonene besitter videreføres og videreutvikles må kjerneøkonomi til Kunsthallene i Norge styrkes gjennom økt driftstøtte på 42 millioner kr til totalt 64,4 millioner kr nå.
Siden gaveforsterkningsordningen ble innført i 2014 har kunsthallene anvendt det som et viktig verktøy i vår økonomi. Hvis den nye regjeringen vil avvikle ordningen bør denne også erstattes med en alternativ støtteordning for å unngå kutt i inntektene til institusjoner som allerede er underfinansierte.
I budsjettforslaget er honorarordningen kuttet med 3 millioner. Honorarordningen bør videreføres på minimum samme nivå som inneværende år, ellers medfører det et skritt tilbake og det blir enda vanskeligere å betale kunstnerne ordentlig for deres arbeid.
Som styreleder Ruben Steinum i NBK påpeker i sitt debattinnlegg har kunstenerøkonomien stått stille de siste åtte årene. Det samme gjelder for økonomien til de de små og mellomstore kunstinstitusjonene som vi representerer. I en periode hvor det har vært satset stort på et løft for de store museene har økonomien til den produserende delen av billedkunstfeltet, altså de små og mellomstore institusjonene, stått tilnærmet stille. Vi har derfor store forventinger til den kommende regjeringen prioriterte satsing på kunstnerøkonomien, som vi tar for gitt at også vil innebærer en satsing på våre medlemsorganisasjoner.
Museene er ikke nok
Vi ser det som svært positivt at de store museene i landet får økt støtte til utvikling av infrastruktur med 543 millioner kr, men dette må følges opp med en tilsvarende styrking av kunsthallene. Uten kunsthallene finnes det ingen visningssteder for kunstnere som befinner seg i etableringsfasen eller i midten av karrieren. Før kunstnerne vises på museene har de utstillinger hos oss. Uten kunsthallene og de andre små og mellomstore institusjonenes bidrag vil støtten til å løfte kunstnere opp på et museumsnivå forsvinne. Uten våre institusjoner vil store deler av støtteapparatet og inntektsgrunnlaget for kunstnerne forsvinne og vi risikerer en stadig smalere og redusert rekruttering til feltet. Driftstøtten til kunsthallene bør økes slik at vi kan drive langsiktig og på en bærekraftig måte både for kunstnerne og publikum og for ansatte og institusjonene selv.
Kathrine Wilson er styreleder og Stefanie Hessler nestleder for Kunsthallene i Norge.
Kunsthallene i Norge er: Bomuldsfabrikken, Fotogalleriet, Kristiansand Kunsthall, Kunsthall 3.14, Kunsthall Grenland, Kunsthall Oslo, Kunsthall Stavanger, Kunsthall Trondheim, Oslo Kunstforening, Sandefjord Kunstforening, Trafo Kunsthall, Tromsø Kunstforening
