Tre soloutstillinger
Etter en gruppeutstilling i stor skala, er Kunstnerforbundet tilbake i kjent stil med tre parallelle solopresentasjoner. Denne uken åpner de utstillinger med Ida Madsen Følling, Dag Nordbrenden og Johannes Engelsen Espedal.
For anledningen har Følling dekt overlyssalens vegger med 22 tegninger, som henger fra tak til gulv, slik at disse skaper et eget rom i rommet. Tegningene er utført tusj, tørrpastell og akvarell i et hovedsaklig abstrakt formspråk. Selv om tegningene ikke er direkte forestillende, kan man tidvis skimte element som drar tankene i retning av geometriske figurer og landskap. De ulike uttrykkene er flettet sammen på en sømløs måte, ved hjelp av en sterk og kløktig koloritt.
Romlig blir det også i Nordbrendens utstilling – her møtes natur, arkitektur og psykadelika i en serie fotografier. Blant annet, har kunstneren hentet inspirasjon fra ingen ringere enn Isaac Newton, mer spesifikt hans bok «Optikk» (1703) som analyserer naturen gjennom prismer og linser. Refraksjon er et sentralt begrep i Nordbrendens fotografier, som undersøker hvordan lysstråler endrer retning i møte med stoffer av ulik optisk tetthet. Dette er en utstilling for realister – her fusjonerer kunst og realfag på en sømløs måte.
Heller i Engelsen Espedal er fremmed for den romlige kunsten. I hans skulpturelle komposisjoner blir det som mange ser på som skrot omgjort romlige installasjoner, eller fragmenterte landskap som Kunstnerforbundet omtaler det som i sin utstillingstekst. Materialer og ideer stilles side om side i en prosess hvor kunstneren forsøker å utforske ulike utfall; en komposisjon som spiller på en tvetydighet mellom materiell tyngde og svevende lett.
Materialiserende avstøpninger
Gjennom fragmenterte bruddstykker som har sin opprinnelse i personlige eiendeler, gjør Åsil Bøthuns gjentatte forsøk på å forankre minner fra svunnet liv. På Soft åpner hun denne uken utstillingen «Forliste affærer», hvor hun viser en ny installasjon bestående av to hovedkomponenter: En serie i betong, og en med avstøpninger i resirkulert aluminium.
Førstnevnte tar utgangspunkt i en mengde arvede gjenstander som bøker, klær og andre eiendeler. Gjenstandene er pakket i kofferter og andre transportbeholdere, og har deretter blitt avstøpt. Mens verkene i aluminium er avstøpninger av plankebiter. Gjennom disse gjør hun et historisk nikk til vitenskapsmannen Kristian Birkeland, en av grunnleggerne av Norsk Hydroelektrisk Kvælstofaktieselskap som mistet alle sine eiendeler ved et skipsforlis i Stillehavet. Passende er det også at det var nettopp i lokalene som nå huser Soft, selskapet ble grunnlagt.
Her blir det med andre ord mulighet for å gjøre en metaforisk tidsreise, gjennom verker som framstår både som spor og rester fra en svunnen tid.
Alkoholpolitikk under lupen
K4 fortsetter sin imponerende utstillingsrekke av unge, skandinaviske kunstnere, og denne gangen er det svenske Katarina Sylvan som skal i ilden. Akkurat hva hun vil vise hos K4 er uklart, men utgangspunktet er intet mindre enn et curiosa fra svensk alkoholpolitisk historie. Fra 1919 til 1955 opererte nemlig Systembolaget (Sveriges motsvar til Vinmonopolet) med noe kalt motboksystemet, i forsøk på å minske alkoholforbruket gjennom regulering.
Det dreier seg rett og slett om et rasjoneringssystem, hvor svenskene måtte søke Systembolaget om en motbok hvor hvert alkoholkjøp måtte registreres å stemples; ingen motbok, ingen handel helt enkelt. På K4 vil Sylvan løfte historien om motboken, men også sette den i en større kontekst. Boken var nemlig ikke kun en rasjoneringsoversikt, vel så mye var det et statussymbol, som sa noe om innehaverens kjønn, identitet og status i samfunnet som sådan.
