fbpx
Klasseskiller blant de ikke-kommersielle

Vi trenger en permanent honorarordning nå

Cecilie Nissen og Marianne Hultman er kunstneriske ledere for henholdsvis Kristiansand kunsthall og Oslo kunstforening. De mener regjeringen må gjøre honorarordningen permanent slik at den blir tilgjengelig for alle.
Cecilie Nissen og Marianne Hultman er kunstneriske ledere for henholdsvis Kristiansand kunsthall og Oslo kunstforening. De mener regjeringen må gjøre honorarordningen permanent slik at den blir tilgjengelig for alle.
Regjeringen bør ta grep for å styrke de små og mellomstore kunstinstitusjonene en gang for alle, skriver Marianne Hultman og Cecilie Nissen.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser i teksten er av skribentens subjektive oppfatning av saken.
Saken er Honorarordningen for statlig finansierte kunstinstitusjoner har vært en prøveordning siden 2018. Dette har skapt et A- og B-lag blant disse institusjonene mener kunstnerisk leder ved Oslo kunstforening og kunstnerisk leder ved Kristiansen kunsthall.

Den nye regjeringen foreslår å øke Kulturbudsjettet med 100 millioner kroner. Mye av dette går til å styrke kunstnerøkonomien, mens ingenting går til å etablere en permanent honorarordning.

Kunstscenen i Norge kan deles opp i en kommersiell og en ikke-kommersiell del. Den kommersielle består av gallerier, museer og stiftelser, som først og fremst driftes gjennom det private. Den ikke-kommersielle delen består av statlige, regionale og kommunale museer, kunsthaller, samt kunstnerdrevne visningssteder.

Villet profesjonalisering

Den ikke-kommersielle kunstscenen driftes i hovedsak gjennom tilskudd fra stat, fylke og/eller kommune, samt tilleggsstøtte fra private stiftelser, kulturrådet med flere. Begge disse to delene er finansiert gjennom en blandet økonomi, der den ene hovedsakelig støtter seg mot det private mens den andre i hovedsak støtter seg mot det offentlige. Dette er ikke noe unikt for Norge, men en internasjonal utvikling i mange vestlige land, som har utviklet seg siden 1960-tallet da kulturpolitikken begynte å ta form.

I Norge har den ikke-kommersielle kunstscenen de siste årene blitt profesjonalisert gjennom målrettede satsninger fra Kulturrådet og gjennom grasrotsarbeid utført av Norske Billedkunstnere, Kunsthallene i Norge og Norsk Kuratorforening. Man har drevet frem kulturpolitiske mål for å styrke både det private så vel som det offentlige kulturlivet.

Annonse

En permanent ordning for de få

Et eksempel er vederlagsavtalen mellom staten og kunstnerorganisasjonene som går tilbake til 1970-tallet. Et annet er honorarprøveordningen fra 2014, som går ut på å støtte opp kunstnerøkonomien gjennom å frigjøre øremerkede midler til utstillingshonorar. Fra begynnelsen deltok fire kunstinstitusjoner, per i dag inngår 24 i ordningen. Blant disse finner man private og offentlige museer, så vel som små og mellomstore visningssteder. Målet med reformen var å rette opp skjevheten i den statlige finansieringen innen det visuelle kunstfeltet der betaling for kunstnerisk arbeid. Referansegruppen som ble tilsatt for å evaluere prøveordningen kom med sin vurdering i 2018.

I 2021 utvidet Kulturdepartementet antallet institusjoner for honorarordningen med ytterligere 12 museer og kunsthaller. Dette ble sett på som ekstraordinære stimuleringsmidler, en engangssum som ikke ser ut til å videreføres i budsjettet for 2022. Det innebærer i realiteten at prøveordningen har blitt permanent for de 24 museer og kunsthaller som inngår i den, mens alle andre institusjoner som mottar statlige driftstilskudd får klare seg selv.

A- og B-lag

De fleste små og mellomstore kunstinstitusjoner (kunsthaller) befinner seg i en økonomisk oppbyggingsfase. Det innebærer at mange fortsatt er underfinansiert, noe det har blitt skrevet mange rapporter, innspill og debattinnlegg om.

Regjeringen bør ta et overordnet grep og styrke de små og mellomstore institusjonenes økonomiske rammer til et mer realistisk nivå en gang for alle. En oversikt over innsatsen små og mellomstore institusjoner gjør for kunstscenens økosystem må komme på plass. De bør også se over honorarordningen og hvordan den skal utformes i fremtiden. For per i dag har den åtte år gamle prøveordningen skapt et A- og et B-lag for de institusjoner som mottar statlige driftstilskudd.

Du kommer til å elske Subjekt Pluss!

(Hvis du liker det du leser)
Det er ingen bindingstid

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har både dybde og sladder fra norsk kulturliv. Avisen tar også til forsvar for noe av det viktigste å forsvare i vår tid, nemlig ytringsfriheten.


Bjarne Melgaard
Kunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnement ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar