Klasseskiller blant de ikke-kommersielle

Vi trenger en permanent honorarordning nå

Cecilie Nissen og Marianne Hultman er kunstneriske ledere for henholdsvis Kristiansand kunsthall og Oslo kunstforening. De mener regjeringen må gjøre honorarordningen permanent slik at den blir tilgjengelig for alle.
Cecilie Nissen og Marianne Hultman er kunstneriske ledere for henholdsvis Kristiansand kunsthall og Oslo kunstforening. De mener regjeringen må gjøre honorarordningen permanent slik at den blir tilgjengelig for alle.
Regjeringen bør ta grep for å styrke de små og mellomstore kunstinstitusjonene en gang for alle, skriver Marianne Hultman og Cecilie Nissen.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Honorarordningen for statlig finansierte kunstinstitusjoner har vært en prøveordning siden 2018. Dette har skapt et A- og B-lag blant disse institusjonene mener kunstnerisk leder ved Oslo kunstforening og kunstnerisk leder ved Kristiansen kunsthall.

Den nye regjeringen foreslår å øke Kulturbudsjettet med 100 millioner kroner. Mye av dette går til å styrke kunstnerøkonomien, mens ingenting går til å etablere en permanent honorarordning.

Kunstscenen i Norge kan deles opp i en kommersiell og en ikke-kommersiell del. Den kommersielle består av gallerier, museer og stiftelser, som først og fremst driftes gjennom det private. Den ikke-kommersielle delen består av statlige, regionale og kommunale museer, kunsthaller, samt kunstnerdrevne visningssteder.

Villet profesjonalisering

Den ikke-kommersielle kunstscenen driftes i hovedsak gjennom tilskudd fra stat, fylke og/eller kommune, samt tilleggsstøtte fra private stiftelser, kulturrådet med flere. Begge disse to delene er finansiert gjennom en blandet økonomi, der den ene hovedsakelig støtter seg mot det private mens den andre i hovedsak støtter seg mot det offentlige. Dette er ikke noe unikt for Norge, men en internasjonal utvikling i mange vestlige land, som har utviklet seg siden 1960-tallet da kulturpolitikken begynte å ta form.

I Norge har den ikke-kommersielle kunstscenen de siste årene blitt profesjonalisert gjennom målrettede satsninger fra Kulturrådet og gjennom grasrotsarbeid utført av Norske Billedkunstnere, Kunsthallene i Norge og Norsk Kuratorforening. Man har drevet frem kulturpolitiske mål for å styrke både det private så vel som det offentlige kulturlivet.

Annonse

En permanent ordning for de få

Et eksempel er vederlagsavtalen mellom staten og kunstnerorganisasjonene som går tilbake til 1970-tallet. Et annet er honorarprøveordningen fra 2014, som går ut på å støtte opp kunstnerøkonomien gjennom å frigjøre øremerkede midler til utstillingshonorar. Fra begynnelsen deltok fire kunstinstitusjoner, per i dag inngår 24 i ordningen. Blant disse finner man private og offentlige museer, så vel som små og mellomstore visningssteder. Målet med reformen var å rette opp skjevheten i den statlige finansieringen innen det visuelle kunstfeltet der betaling for kunstnerisk arbeid. Referansegruppen som ble tilsatt for å evaluere prøveordningen kom med sin vurdering i 2018.

I 2021 utvidet Kulturdepartementet antallet institusjoner for honorarordningen med ytterligere 12 museer og kunsthaller. Dette ble sett på som ekstraordinære stimuleringsmidler, en engangssum som ikke ser ut til å videreføres i budsjettet for 2022. Det innebærer i realiteten at prøveordningen har blitt permanent for de 24 museer og kunsthaller som inngår i den, mens alle andre institusjoner som mottar statlige driftstilskudd får klare seg selv.

A- og B-lag

De fleste små og mellomstore kunstinstitusjoner (kunsthaller) befinner seg i en økonomisk oppbyggingsfase. Det innebærer at mange fortsatt er underfinansiert, noe det har blitt skrevet mange rapporter, innspill og debattinnlegg om.

Regjeringen bør ta et overordnet grep og styrke de små og mellomstore institusjonenes økonomiske rammer til et mer realistisk nivå en gang for alle. En oversikt over innsatsen små og mellomstore institusjoner gjør for kunstscenens økosystem må komme på plass. De bør også se over honorarordningen og hvordan den skal utformes i fremtiden. For per i dag har den åtte år gamle prøveordningen skapt et A- og et B-lag for de institusjoner som mottar statlige driftstilskudd.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU