Vet vi hva scenenekt er?

Vi kan ikke løse et problem før vi vet hva problemet er

Vi kan vel ikke nekte folk å boikotte produkter fra for eksempel Israel? Og dersom boikott faktisk er scenenekt og ansett som et problem, hva skal vi så fall gjøre med det? Jeg synes grensegangene her er vanskelige, skriver advokat Lars Arnesen. (Foto: Mirjam Dorthea Berg.)
Vi kan vel ikke nekte folk å boikotte produkter fra for eksempel Israel? Og dersom boikott faktisk er scenenekt og ansett som et problem, hva skal vi så fall gjøre med det? Jeg synes grensegangene her er vanskelige, skriver advokat Lars Arnesen. (Foto: Mirjam Dorthea Berg.)
Det snakkes mye om scenenekt som et problem vi må løse, men vet vi hva scenenekt egentlig er? Onsdag kveld på Litteraturhuset ble jeg usikker, skriver advokat Lars Arnesen.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Civita og Menneskeverd arrangerte debattmøte om scenenekt onsdag 10. november på Litteraturhuset i Oslo.

Onsdag kveld arrangerte Civita og Menneskeverd et debattmøte med tittelen «Er scenenekt et problem i Norge?». I panelet satt blant annet redaktør i Subjekt, Danby Choi, som åpnet med å svare at scenenekt «definitivt» er et problem i Norge.

Men hva er egentlig scenenekt? Mye av diskusjonen denne onsdagskvelden gikk til begrepsavklaring. Alle var enige om at redaktørstyrte medier selv må få ta redaksjonelle valg, og at mediene selv må få bestemme hva de ønsker å sette på trykk. Redigering og kuratering er ikke scenenekt.

Samtidig tok Choi til orde for at det er grunnleggende positivt at mediene slipper alle stemmer til. Helge Lurås bør for eksempel slippe til på NRK, slik at vi får høre meningene hans, og får anledning til å beslutte om vi er enig eller uenig. Choi har tro på at vi ikke er hodeløse høns, og at vi tåler å høre meninger som vi ikke er enige i.

Dette tenker jeg er litt naivt.

Annonse

Ved å gi ekstreme meninger taletid, legitimerer vi samtidig meningen. Dersom vi hadde gitt vaksinemotstandere like mye taletid som helsemyndighetene, kan folk til slutt ende opp med like høy tillit til vaksinemotstanderne som myndighetene. Rasjonelle argumenter vinner ikke alltid mot irrasjonelle meninger, ref. diverse valg og folkeavstemninger vi har sett de siste årene.

Dette er greit nok, men har spørsmålet om å slippe til meninger på NRK noe med scenenekt å gjøre? Driver NRK med scenenekt dersom vaksinemotstandere ikke slipper til på alle flater? Eller har NRK kun gjort et redaksjonelt valg?

Jeg er uenig i at alle har rett til å slippe til i alle kanaler til enhver tid. NRK driver ikke med scenenekt dersom Helge Lurås ikke får slippe til i beste sendetid. Folk må få mene hva de vil, men det betyr ikke at andre har en plikt til å gi dem oppmerksomhet.

Vi har redaktørstyrte medier nettopp for å få levert et nøye kuratert utvalg av høy kvalitet. Det er dette vi betaler mediene for, slik at vi som mediekonsumenter slipper å lese et usortert kommentarfelt av ymse meninger. Dette kan vi heller gjøre gratis på Facebook, om vi vil.

Scenenekt er kanskje et problem. Men vi løser ikke dette problemet ved å kalle alt for scenenekt. Jeg har for eksempel ingen plikt til å bruke tiden min på klimaskeptikere, vaksinemotstandere eller andre jeg er uenig med. Så hva er egentlig scenenekt?

Boikott, det å jobbe for at folk skal miste jobben, det å nekte folk å stille ut kunsten sin eller opptre, samt en rekke andre eksempler, kan potensielt være en form for scenenekt. Samtidig kan boikott også være en helt legitim ytring som folk må få lov til å benytte seg av, uten at det skal bli sanksjonert eller problematisert som scenenekt.

Vi kan vel ikke nekte folk å boikotte produkter fra for eksempel Israel? Og dersom boikott faktisk er scenenekt og ansett som et problem, hva skal vi så fall gjøre med det? Jeg synes grensegangene her er vanskelige, og jeg tror vi trenger å jobbe mer med hva scenenekt egentlig er, før vi kan takle problemet. Vi kan ikke løse et problem før vi vet hva problemet er.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar