fbpx
Pinlig taushet fra kunstnerorganisasjonene

Hvor i all verden blir det av William Nygaards kollegaer?

William Nygaard ble skutt og forsøkt drept etter å ha gitt ut en islamkritisk bok. Det er hårreisende at kunstnerorganisasjonene ikke kommer tydeligere på banen. De bør kreve å få saken stilt for retten, skriver Danby Choi. (Foto: Heiko Junge/NTB.)
William Nygaard ble skutt og forsøkt drept etter å ha gitt ut en islamkritisk bok. Det er hårreisende at kunstnerorganisasjonene ikke kommer tydeligere på banen. De bør kreve å få saken stilt for retten, skriver Danby Choi. (Foto: Heiko Junge/NTB.)
Forlagsdirektør William Nygaard ble forsøkt drept etter å ha gitt ut en islamkritisk bok. Hvem skal verne om retten til å krenke Islam, om ikke forfatterforeningene gjør det?
Sjanger Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens subjektive oppfatning av saken.
Saken er Forlagssjef William Nygaard ble forsøkt skutt og drept i 1993.

I oktober 1993 ble Aschehougs forlagsdirektør, William Nygaard, skutt og forsøkt drept utenfor huset sitt i Oslo.

Attentatet ble utført etter at forlagsdirektøren hadde gitt ut Salman Rushdies islamkritiske bok, «Sataniske vers» (1989), på norsk.

To måneder før boken kom ut i Norge, hadde den iranske lederen og ayatollahen Khomeini utstedt en fatwa (dødsdom) over alle som hadde vært involvert i bokens utgivelse.

Khomeini mente at boken hadde krenket Islam.

Annonse

Ille nok, men det ble ikke noe bedre: Verken pressen eller politiet våget å se den åpenbare sammenhengen mellom fatwaen og attentatet.

Elefanten i rommet

En frykt for å krenke religiøse og fargede kan være grunnen til at norgeshistoriens verste angrep på ytringsfriheten forblir uoppklart.

NRK-journalist Odd Isungset har fulgt Nygaard-saken tett, og gjort et utrettelig arbeid med å finne svarene.

Til Subjekt forklarer han at 90-tallet også var en tid sterkt preget av antirasistisk snillisme. «Det fargerike fellesskap» var det store, overordnede prosjektet.

28 år senere står saken på samme sted, og foreningene som ellers roper høyt om ytringsfrihet er forbausende tause. Er det fremdeles på grunn av frykten for å krenke religion? Er det fremdeles noe tvil over vår rett til å kritisere Islam?

Saken er gjenopptatt

2018 tok politiet ut siktelser for å stoppe den såkalte foreldelsesfristen. Da var det jubel blant et fåtalls norske ytringsfrihetsforkjempere. Men altfor lite har skjedd, også de siste tre årene.

Subjekt har vært i kontakt med Kripos i denne saken. Politiet har blant annet fått spørsmål om det kan være aktuelt å tiltale de siktede i saken, og starte en rettslig prosess for å få en endelig avgjørelse.

Men Kripos vil ikke svare.

De kan ha godt av eksternt press, og igjen er det NRK-journalisten Odd Isungset som tar ansvaret. I et stort oppslag denne høsten, avslørte han politiets siktede i Nygaard-saken for offentligheten.

Det er libaneseren Khaled Moussawi politiet endelig hentet ut siktelsen mot i 2018. NRK oppsøkte ham i Beirut, men han nektet på alle punkter. Den andre siktede i saken jobbet på et tidspunkt som diplomat ved Irans ambassade i Oslo.

Men hvor blir det av kravene om å finne ut av sannheten gjennom en rettslig prosess?

Pinlig stille

Fritt ords direktør, Knut Olav Åmås, har kalt Nygaard-saken for tidenes største politiskandale. Han har engasjert seg sterkt i saken, og er deprimerende nok i tvil over hvorvidt politiet kommer til å prøve saken for norsk rett.

Enda mindre sannsynlig blir det når ingen kjemper frem et slikt krav.

Så hvor blir det av Den norske forfatterforening?

Vil ikke engang en konkurrerende forfatterforening, Forfatterforbundet, ta i saken?

Hvorfor er ikke Forleggerforeningen tydeligere i Nygaards sak?

Er det noen hjemme i de andre kunstnerorganisasjonene?

Kunstnerorganisasjonene ropte høyt om ytringsfrihet da en skattekritisk småbarnsfar harselerte med kunsten. Men når tiden er i ferd med å renne ut for norgeshistoriens kanskje verste angrep på ytringsfriheten, er det helt stille.

Ukollegialt og umenneskelig

Forleggerforeningen var så vidt på banen på direkte spørsmål fra NRK, men ellers er det kun Norsk Pen og Fritt ord som har gått aktivt til forsvar for William Nygaard. Av det jeg har lest, er det heller ikke en eneste forfatter som har nærmet seg tastaturet.

La oss ikke glemme at William Nygaard har like stor rett til å gi ut boken i dag, som han hadde den gangen.

William Nygaard har rett på rettferdighet overfor dem som forsøkte å drepe ham.

Men hvem skal verne om forfatternes ytringsfrihet, om ikke forfatterforeningene gjør det?

Den tidligere forlagssjefen, fremdeles i live, og som har levd 30 utrygge år med en dødsdom over seg, føler seg nok alene, nok en gang.

Det er ikke bare uprofesjonelt, men også umenneskelig av kunstnerorganisasjonene å etterlate en kollega slik.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har både dybde og sladder fra norsk kulturliv. Avisen tar også til forsvar for noe av det viktigste å forsvare i vår tid, nemlig ytringsfriheten.


Bjarne Melgaard
Kunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar